Taper på omstridt ulvejakt
Osdalsparet og den tidligere Osdalshannen er nå skutt. At noen lever av ulvesporing og villmarksturisme i dette området ble det ikke tatt hensyn til. Nå som ulvene er skutt, er det ingen spor å følge. Vi besøkte ulvereviret før jakten startet.
Oddvar Olsen i Spydspissen Villmarksopplevelser og Thomas Nilsen i Turgleder lever av å ta med turister på ulvesporing og andre turer i skog og mark. I begynnelsen av mars skal de ha et seminar, der nettopp sporing etter ulv er en viktig del av programmet. Det blir det ikke noe av. Ingen ulv, ingen ulvesporing.
– Vi kommer til å tape penger. Hvert år har vi gjester fra mange land i Nord-Europa, og de kommer for å oppleve ulv på nært hold. Hvorfor skal sauenæringens interesser veie tyngre enn våre, spør Olsen, som også er leder i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.
– Jeg tror vi kommer til å miste flere kunder. Noen utlendinger sier at de ikke vil komme fordi folk skyter ulv her, sier Nilsen.
Fra Paris og London for å se kadaver
Før ulvejakten startet 15. februar, dro Natur & miljø inn i Flendalen i Ytre Rendalen, midt i Hedmark, for å se på en elg Osdalsparet hadde felt. Her finnes det ulv, jerv, gaupe og bjørn. Og det er godt med elg og småvilt. På vei over et hogstfelt dukker det plutselig opp fire høyst levende elger på den ene siden av veien. Tre andre løper spenstig nedover lia på den andre siden. At ulven greier å felle så store og mektige dyr er vanskelig å forstå, men vi skal snart finne håndfaste bevis.
Ved et grantre, rett ved veien, ligger elgen, omkranset av spor etter ulv og jerv. Skjønt det er ikke stort som minner om elg. Bare skinn, og knapt nok bein. Skinnet er helt renspist, men ikke ødelagt.
– Det er dette folk fra Paris og London vil se. For dem er det en stor opplevelse å komme på et slikt kadaver, sier Olsen.
– Tar ikke sau
2010 var et godt år for ulven. I fjor ble det født valper i tre flokker. For første gang ble bestandsmålet nådd, og da ble også kravet om ulvejakt reist. Det ble vedtatt en jaktkvote på tre dyr, utenfor ulvesonen. Da ble alles øyne rettet mot Osdalsparet, som er det eneste kjente ulveparet utenfor ulvesonen. Sterke røster i bygdene her har bedt om å felle ulv for å begrense tapene av sau, men ulvene her tar ikke sau, og jakten vil ikke redusere bøndenes tap.
– Her i Ytre Rendalen er det nesten ikke skader på sau, ganske enkelt fordi det knapt er sau i området. Det er streifdyr som tar seg over til vestsiden av Glomma som tar sau. Slike dyr vil fortsette å komme fra Sverige, uansett hvor mange ulver vi skyter i Norge. Ulvene her i Flendalen gjør ingen skade, sier Mømb, som sitter i styret i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.
Tror på ulveturisme
Lenger nede i dalen ligger Storsjøen. Ryktene skal ha det til den russiske ulven Ivan ble dumpet her. Men sjøen er også viden kjent som skueplass for ulv. Da Gråfjellflokken holdt til her på begynnelsen av 2000-tallet, var Storsjøen blant de sikreste stedene for å se ulv i hele Europa. Ryktet spredde seg, og folk valfartet hit – inntil ulvejakt satt en stopper for det hele i 2005. Det samme skjedde i fjor. Da kom det folk hit helt fra Skottland for å få et glimt av de sjeldne dyrene.
– Her i Rendalen har vi intakt norsk natur. Her er det store muligheter. Økoturisme er den mest lønnsomme formen for turisme – og vi har det turistene etterspør. Mulighetene er enorme, hvis man bare slutter å se på ulven og de andre rovdyrene som et problem, sier Olsen.
Mens ulven rasker over isen
Før vi forlater Flendalen går vi ut på en liten innsjø. En ulv har tatt seg over her i løpet av natten. Kanskje var den på vei til elgkadaveret? Lykkelig uvitende om hva morgendagen måtte bringe.