Med Baalsrud har en av veteranene i naturvernarbeidet her i landet gått bort. Han var æresmedlem i Naturvernforbundet, og nedla både i sitt yrkesliv, og gjennom frivillig innsats, et stort og mangeårig engasjement for norsk naturvern.

Baalsruds samfunnsengasjement var bredt og mangfoldig. Han var æresmedlem i både Norsk Vannforening, Oslofjordens Friluftsråd, Norsk forening for mikrobiologi og Falstadfangenes forening. Hans livsverk var Norsk Institutt for Vannforskning, der han var instituttsjef fra starten i 1958 til han i 1981 gikk over i stilling som seniorforsker og med fortsatt tilknytning etter oppnådd pensjonsalder i 1988. Han ble kjent som “Vannmannen” og var medlem av en rekke store utredningsutvalg, hadde et utall av tillitsverv og fikk mange hedersbevisninger. Han skrev rundt 100 artikler om naturvitenskapelige og vannfaglige spørsmål. Få har som Kjell Baalsrud satt spor etter seg i norsk vann- og naturforvaltning.

Naturvernforbundet vil især minnes med takknemlighet den innsats Kjell Baalsrud gjorde for vår organisasjon på slutten av nittitallet. Vår økonomiske situasjon var svært anstrengt, og det var Kjell Baalsrud som tok initiativet til å mobilisere utvalgte medlemmer i forbundet til en redningsaksjon.

Norges Naturvernforbunds venner ble stiftet 29. august 1998 av Kjell Baalsrud, Ragnhild Sundby og Ragnar Vik. Formålet med venneforeningen var å støtte Norges Naturvernforbund økonomisk ved å yte forbundet lån eller bidrag på andre måter. Et betydelig beløp ble samlet inn. Da venneforeningen ble nedlagt i 2001 etter å ha oppfylt sitt formål, kunne en konstatere at det hadde vært en enestående oppslutning om aksjonen. Nærmere 450 personer hadde bidratt med større og mindre lån og gaver og Naturvernforbundet økonomi var trygg.

På vegne av Norges Naturvernforbund
Silje Ask Lundberg, Maren Esmark og Per Flatberg

—–

Vår gode venn Kjell døde 11. oktober, 98 år gammel. Hans gode humør og sindige replikker vil dog forbli hos oss. Under våre mange samvær påpekte han at vann er vårt livgivende element. Uten vann, ingen fotosyntese og intet liv. 

Vann opptok ham gjennom hele hans yrkesaktive liv og senere som pensjonist. Han var kjemiingeniør fra NTH, etterfulgt av studier i marin- og makrobiologi. Han beskrev og tallfestet tilstanden i våre vassdrag, innsjøer og fjorder. Han medvirket til opprettelsen av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) og ledet det fra starten i 1958 til 1981. Senere var han seniorforsker. 

Kjell var teknologen med et skarpt blikk for betydningen av landets industrielle utvikling. Den måtte imidlertid skje i et harmonisk samspill med forvaltningen av våre naturressurser. Det var maktpåliggende for ham at naturens tålegrenser blir respektert. Tidlig ble han medlem av Norges Naturvernforbund og var aktiv i lokallaget i Bærum fra 1986 til 2001.

Da Norges Naturvernforbund befant seg i en trang økonomisk situasjon i 1998, tok Kjell initiativet til å danne Naturvernforbundets Venner som ytet bidrag for å avhjelpe situasjonen.

Ved kongelig resolusjon i 1974 ble det oppnevnt en ekspertgruppe bestående av seks medlemmer til å utrede Norges ressurssituasjon i et globalt perspektiv, under ledelse av Finn Lied og med Kjell Baalsrud som medvirkende. Dette utløste en bred samfunnsdebatt.

Med lokallaget som utgiver skrev han boken ”Bekkene i Bærum som ble borte”, et innspill som blant annet Bærum Elveforum har hatt stor nytte av. Dragningen til vann og landskap førte ham også til Oslofjordens Friluftsråd, hvor han var både styremedlem og leder.

Under krigen kom han med i illegalt arbeid. Motstanden mot okkupasjonsmakten førte til over to år i fangeleiren Sachsenhausen. Erfaringene fra krigsårene resulterte i et engasjement på vegne av Falstadfangenes Forening.

Kjell var æresmedlem av Norges Naturvernforbund, Oslofjordens Friluftsråd, Falstadfangenes Forening, Norsk Vannforening, Norsk Forening for mikrobiologi og Ekeberg Seniorforening. Dette forteller mer enn ord med hvilken dyktighet han utførte sine verv.

Han var humanetiker og forrettet i bisettelser der hans velvalgte avskjedsord ble til trøst for de etterlatte.

Kjell har satt markante spor etter seg i forvaltningen av våre vannressurser og gjorde vann til en viktig faktor i norsk naturvern.

En hedersmann har forlatt oss.

Christian Eitrem
Finn Otto Kvillum
Naturvernforbundet i Bærum