Toppledelse stopper gigantisk energisparing
Bare ved bruk av kjent teknologi kan industrien spare 16 terawattimer (TWh) energi. Det er lønnsomt, og det kan gjøres nå. Likevel skjer svært lite. – Prosjektene blir strøket av ledelse som både mangler kunnskap og tro, sier Are Magne Kregnes i Siemens.
På oppdrag fra Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har Siemens gått industribedrifter i Trøndelag nærmere etter i sømmene for å undersøke potensialet for energisparing. De fant en mengde energi, som bare venter på å bli frigjort. Kregnes deltok nylig på Klimaseminaret 2011, som Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og fagforbundet Tekna arrangerte i Trondheim.
Fire Alta-kraftverk
– Vi plukket ut 15 bedrifter, hvorav de tre største, Norske Skog Skogn, Wacker Chemicals og Elkem Thamshavn, står for 80 prosent av strømforbruket i industrien i Trøndelag. Konklusjonen er at forbruket kan reduseres med 0,9 TWh ved bruk av tilgjengelig teknologi, forteller Kregnes, som er sjef for industri i Siemens.
Tar man med industrien i Møre og Romsdal og potensialet for effektivisering av vannkraftverk i området, kan nærmere 3 TWh spares i landsdelen hvor det er snakket svært mye om energikrise. Det tilsvarer årsproduksjonen til fire-fem Alta-kraftverk.
– Dette er tiltak som kan settes i gang i morgen, og det er lønnsomt. Hvorfor skjer det da ikke, spør Kregnes.
Førti Alta-kraftverk
Forholdene i Midt-Norge er på ingen måte enestående. Kregnes og Siemens har arbeidet med Smart City-prosjektene i Oslo, Bergen og Trondheim. Konklusjonene er løfterike. Bare i industrien kan 20 prosent av energiforbruket spares ved hjelp av dagens teknologi. Ytterligere 10-15 prosent kan hentes ut med ny teknologi. Industrien kan totalt frigjøre 27 TWh energi, eller det som tilsvarer 40 Alta-kraftverk, ifølge rapporten Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert industri, som Norsk Industri og Enova står bak.
– Stanser i lederrommene
Ifølge Kregnes er det i lederrommene energieffektiviseringen stanses.
– Små- og mellomstore bedrifter mangler kompetanse og tro på energieffektivisering, mens de store mangler kapital og ser dette i sammenheng med modernisering og produksjon. De er mest opptatt av å øke produksjonen og tør ikke satse på energieffektivisering som kan medføre endringer i produksjonen, sier Kregnes.
Han forteller at de fleste prosjektene er spart inn i løpet av ett til to år, og at de er svært lønnsomme på sikt.
– Elkem Thamshavn foregangsverk
Elkem Thamshavn er et eksempel på en bedrift som har gjennomført effektive sparetiltak. Ifølge Elkem sparer man 180 gigawattimer i året etter effektiviseringstiltak. Det tilsvarer produksjonen til 24 vindmøller eller 30 småkraftverk. Det gjør bedriften til er et foregangsverk i Norge, mener Kregnes.
– Elkem Thamshavn er et meget godt eksempel på muligheter innen energieffektivisering i industrien, sier Kregnes.
Norge i tet på solcellesilisium
Norske industribedrifter blir mer og mer klar over det uutnyttede potensialet. Et godt eksempel er Fesil Sunergy i Trondheim, som har utviklet en ny måte å produsere solcellesilisium. Prosessen har inntil 75 prosent lavere energiforbruk og inntil 90 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens metode. Det er bygd et pilotanlegg i Trondheim som er i gang med prøveproduksjon. Utfordringen er nå å få finansiert et fullskalaanlegg. Ifølge Enova vil satsingen kunne bringe Norge i tet i produksjon av solcellesilisium.
– Sett i gang, gå til banken
Kregnes har klare råd til industribedrifter som ikke har kommet i gang med energisparingen.
– Se på dette som en sparemulighet som gir bedre økonomi på bunnlinja, hent kompetanse og gå til banken. Enova dekker halvparten av regningen for utredningen av prosjektet, og dette er så lønnsomt at ingen banker vil si nei til finansiering, sier Kregnes.