Trenger sterkere styring for å nå klimamål

Klimapolitikken henger ikke sammen med politikken i de andre departementene. Vi har fromme mål om å kutte store mengder utslipp, men dette får ikke innvirkning på hva de store utslipperne foretar seg. Den ene handa vet ikke hva den andre gjør – og da blir det svake resultater.

Tankskip ligger til kai på Melkøya, Europas største anlegg for LNG.Timon Schneider/Getty Images

Den reelle samordningen er for svak. Klimamålene er lite forpliktende formulert i de enkelte departementenes styring. Det gjenstår mye arbeid med å utvikle virkemidler. Slik lyder det når Riksrevisjonen skal oppsummere norske regjeringers innsats for å kutte klimagassutslipp.

Stadig større flyplasser

For nyhetene kommer jo stadig. «Et utslippsfritt transportsystem» har byråkrater og politikere, med hjelp av elbilbransje og andre, snakket om i et tiår. Men nylig kom nyheten om at Avinor utvider passasjerterminalen på Værnes lufthavn, og legger til rette for ytterligere utvidelse – fordi så mange tar fly. Det kan de gjøre helt uten å ta klimahensyn – selv om det strider mot målet om et utslippsfritt transportsystem. Og fly mer og mer, det gjør vi – selv om elfly fortsatt er en drøm, og ikke eksisterer for kommersiell drift. Bare i nordlige deler av Nordland bygges det tre nye eller utvidede flyplasser. «Utslippsfritt transportsystem»?

Undergraver egne klimamål

Vi ser det også innen oljebransjen, landbruket og skogbruket – og delvis innen industrien. Målene er gode, tiltakene som er beskrevet er litt for slappe – og aktørene som faktisk forurenser følger ikke engang opp de slappe tiltakene som står der. Stadig nye områder åpnes for å lete etter stadig mer olje og gass. akkurat de energibærerne som forårsaker klimakrisa skal vi altså pumpe opp mer av. Selv om vi allerede har funnet mye mer enn det som trengs for å vippe jordas klimasystem av pinnen.

– Menneskeheten står foran tidenes største, mest omveltende og livstruende krise. Likevel mangler regjeringen kontroll og fører en politikk som undergraver egne klimamål, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Investeringer i dag må gi kutt i morgen

Det gjøres store investeringer som krever at vi fortsetter med utslipp lenge etter at vi skal nå målet om netto null utslipp i 2050. Riksrevisjonen er spesielt streng på dette punktet – tiltakene vi gjør i dag må stå seg når man ser på målet for 2050. Elektrifisering av sokkelen er et godt eksempel – der vi skal bygge ut fornybar energi, for så å bruke denne til å utvinne enda mer olje og gass. Selv om utbyggingene ødelegger natur – og vi må slutte med olje og gass. Å fase ut forurensende energi blir en fjernere drøm hvis man først bruker mange milliarder på små utslippskutt som ikke betyr stort i det store bildet.

– Vi kan ikke fortsette å binde opp verdifull arbeidskraft og energi til å gjøre oljesektoren “grønnere”. Det holder ikke i et langsiktig perspektiv. Klimautvalget 2050 er tydelige på at Norge må slutte å lete etter mer olje og legge en plan for sluttfasen. Likevel fortsetter regjeringen å dele ut stadig nye letelisenser som om klimakrisen ikke finnes, sier Gulowsen.

Klima må ligge til grunn

Naturvernforbundet mener både denne og tidligere regjeringer har sluppet altfor lett unna den manglende oppfølgingen av Norges klimamål. Nylig slo også den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg fast at manglende klimahandling er et brudd med menneskerettighetene.

– Dommen fra det historiske klimasøksmålet i Strasbourg viser at klima ikke er en artig hobby vi kan drive med på siden, det må ligge til grunn for alle beslutninger. Vi forventer at regjeringen nå følger opp anbefalingene fra rapporten og sikrer at Norge både kutter klimautslippene på hjemmebane og samtidig ivaretar naturmålene, i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget 2050, konkluderer Gulowsen.