Utrettelig kamp for naturen

Det begynte med vern av gamle trær. Nå jobber Naturvernforbundet for å hindre gruvedumping, redusere forbruket og stanse letingen etter mer olje og gass.– Uten Naturvernforbundet ville Norge sett annerledes ut, helt enkelt, sier forfatteren Bredo Berntsen.

Rondane. Foto Bård LøkenBård Løken
Bård Løken

Den 18. februar var det 110 år siden møtet som markerte starten på kampen for å redde norsk natur. Selv da, i 1914, var ødeleggelsene store. Ville fosser ble lagt i rør, urskoger ble hogd ned, og det var skuddpremie på rovdyr og rovfugler. Industrien vokste, og med den fulgte miljøødeleggelsene.

Endnu dundrer nogen fosser inde mellem fjeldvæggene, endnu finder vi dypt inde skogpartier, hvor urskogen staar som den stod,
endnu kredser vaak og ørn om de vilde tinder.
La oss samle oss til vern om disse skatter!

Naturvernforbundets årsberetning for 1916

De hadde god grunn til å møtes, en professor, en ekspedisjonssjef, en advokat, en doktor og en skogdirektør. Flere andre land var allerede godt i gang med naturvernet. Allerede i 1872 opprettet USA verdens første nasjonalpark i Yellowstone, og Sverige fikk sin første nasjonalpark i 1909. Det eneste vi i Norge kunne skilte med var fredningen av bever og sangsvane i 1899 og noen små vernede områder. Ellers lå skoger, elver, myrer og fjorder uten beskyttelse. Landet var i ferd med å miste viktige deler av sin natur og identitet.

Det var grunnen til at professor Nordal Wille, advokat Alexander Nansen, ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl, doktor Hans Reusch og skogdirektør M. Saxlund møttes den 18. februar 1914 for å stifte Naturvernforbundet, eller Landsforeningen for naturfredning i Norge, som organisasjonen het da.

Professor Nordal Wille var blant grunnleggerne av Landsforeningen for naturfredning i Norge, det som i dag heter Naturvernforbundet. Foto: Ukjent fotografUkjent fotograf
Professor Nordal Wille var blant grunnleggerne av Landsforeningen for naturfredning i Norge, det som i dag heter Naturvernforbundet. Foto: Ukjent fotograf

– Hadde sett mørkt ut

Hvilken betydning hadde stiftelsen av Naturvernforbundet – eller hvordan ville Norge sett ut om de fem ikke hadde satt i gang snøballen? Vi lar miljøhistoriker og forfatter Bredo Berntsen svare.

– Da hadde det sett mørkt ut, slår Berntsen fast. – I et mediesamfunn må det være sterke krefter, enten verbalt eller på annen måte, som må kjempe fram vernesaken. Det er så mange som vil spise av naturen og bruke naturen. Uten en velorganisert organisasjon som Naturvernforbundet ville det vært vanskelig å få til et skikkelig vern av viktige områder, sier Berntsen.

Forfatter, miljøhistoriker og naturverner Bredo Berntsen. Foto: Tor Bjarne ChristensenTor Bjarne Christensen
Forfatter, miljøhistoriker og naturverner Bredo Berntsen.

Tre kretsforeninger

Tilbake på møtet i 1914 ble det bestemt at landsforeningen skulle begynne sitt arbeid når i alt tre kretsforeninger var i gang. Først ut var Østlandske kretsforening 29. april 1914. Deretter fulgte Nord-Norges kretsforening 21. juli samme år og Trøndelag kretsforening 2. november 1915. I oktober 1916 trådte landsforeningen i virksomhet med zoologen Hjalmar Broch som første formann.

Landets første naturvernere var i gang, og de startet med å få vernet en lang rekke gamle, merkverdige og sjeldne trær. Først ut var kjempeeika «Den gamle mester» i Krødsherad, som eventyrdikteren Jørgen Moe hadde skrevet dikt om i 1865. Så ble en granskog i Luster vernet, og flere andre skoger fulgte i årene deretter. De første virkelig store seirene kom i 1923 da Fokstumyra ble vernet, og Gjende og Sjoa ble reddet fra vannkraftutbygging.

Store naturvernsuksesser

– Jeg vil si det så sterkt, at vernet av Gjende og Sjoa er det viktigste Naturvernforbundet har fått til. Det markerte den første seieren for naturverntanken, sier Berntsen.

Han forteller at det var Hanna Resvoll-Holmsen som har æren for at Jotunheimens vakre innsjø ikke er demmet opp og Sjoa ikke er temmet.

«Hun fungerte nesten alene som en egen pressgruppe. Avisinnlegg, foredrag, fotografier og dikt kom i en strid strøm, og i sakens sluttfase tok hun nærkontakt med både statsråder og stortingsfolk. Det er all grunn til å hevde at uten hennes imponerende innsats ville Sjoa og Gjende i dag ligget der som landskapsruiner. Slik ble hun vår første moderne natur- og miljøverner,» skriver Berntsen i sin biografi om Resvoll-Holmsen.

Gustav Borgen – Digitalt Museum
Etter formidabel innsats for Gjende og Sjoa i 1923 blir Hanna Resvoll-Holmsen kalt Norges første miljøverner. Foto: Gustav Borgen – Digitalt Museum

Vettisfossen, Rondane og Østmarka

I tiårene som fulgte ble listen over vernet natur stadig lenger. Vern av Vettisfossen i Sogn og Fjordane og Mølen i Vestfold, fredning av ærfugl og fredning av fuglelivet langs Vorma, for å nevne noe. Helt siden starten hadde naturvernerne drømt om å få opprettet nasjonalparker i Norge. Problemet var at det ikke var hjemmel for større verneområder i den gamle naturfredningsloven fra 1910.

Loven måtte endres, og Naturvernforbundet leverte et omfattende utkast til en ny lov. I 1954 ble lov om naturvern vedtatt. Noen år etter gikk drømmen i oppfyllelse da Rondane nasjonalpark ble landets første i 1962. Og nå kom nasjonalparkene som perler på en snor: Børgefjell, Ormtjernkampen, Gutulia, Ånderdalen, Stabbursdalen, Øvre Pasvik, Femundsmarka, Jotunheimen og Hardangervidda, for å nevne noen. Den hittil siste nasjonalparken, Østmarka i Oslo, ble opprettet i 2023.

Miljøgifter, forurensning og klima

På 1960- og 70-tallet ble naturvernbegrepet utvidet til miljøvern da spredning av miljøgifter, forurensning og kjernekraft kom på forbundets arbeidsprogram. Samtidig fortsatte kampen for naturen med uforminsket styrke, noe striden om vannkraft i Mardøla og Altavassdraget er eksempler på. Og det er den samme kampen mot forurensning og nedbygging av naturen som dagens naturvernforbund jobber med, og de har også den formidable jobben med klimasaken og arbeidet for å stanse letingen etter mer olje og gass.

Med fremtiden i hendene

Hvilken rolle skal så Naturvernforbundet ha i tiden som kommer? Vi lar miljøhistorikeren få det siste ordet.

– Forbundets rolle er viktigere enn noensinne. Det som er problemet i dag, er at det moderne industri- og vekstsamfunnet har malt seg opp i et hjørne. Nå skal man rasere det som er igjen av naturområder med vindkraft for å redde klimaet, som er i ferd med å skape ulevelige forhold på planeten. Naturvernforbundet er en viktig aktør for at etterkommerne våre skal kunne oppleve elementer av fri natur og artsmangfold, sier Berntsen.

Likte du denne saken?
Støtt Naturvernforbundets grundige arbeid ved å melde deg inn i dag. Medlemmer får medlemsbladet Natur og Miljø tilsendt i posten.

grønnfinkEivind Helland Marienborg