Åkersvika naturreservat ligger i Hamar og Stange kommuner, og har vært fredet i mer enn 40 år. Våtmarksområdet grenser mot det gamle kulturlandskapet Åker, mot Mjøsa, Hamar by og Ottestad i Stange. Det består av to elvedeltaer som munner ut i den grunne Åkersvika ved Mjøsa. De næringsrike sedimentene i grunnen og kulturlandskapet elvene renner gjennom gir rik bunnfauna og stor variasjon av vegetasjonstyper. Vegetasjonen og mudderbankene i deltaet gjør området viktig som hekkebiotop og rasteplass for trekkfugl.

Trekkfuglenes veikroer
Åkersvika danner sammen med Nordre Øyeren og Øra en linje i trekkruta mot hekkeplassene nordover for mange arter av vadefugl og ender. Disse områdene er trekkfuglenes veikroer. Det er til nå observert mer enn 220 fuglearter i Åkersvika. Varierende vannstand og regulering av vassdrag påvirker beiteforholdene for fugl. Etter at nåværende regulering av Mjøsa hevet vannstanden allerede fra august, er høsttrekket sterkt redusert, og det er nå vårtrekket som er av størst betydning. Åkersvika er også viktig for fiskebestanden i Mjøsa. 16 av de 19 fiskeartene som finnes i Mjøsa gyter her. Det er registrert en lang rekke rødlistearter, av disse er flere sterkt utrydningstruet.

Magnet for utbygging
Det kan nesten se ut som om vernestatus har gjort området til en magnet for utbygging. Byggingen av E6 var planlagt før opprettelsen av naturreservatet kom. Reservatets grenser ble trukket opp slik at de tillot motorvegtraseen å gå gjennom, dele opp og delvis skille Flagstaddeltaet fra resten av området. Senere lot en også riksveg 25 krysse E6 og gå i bro over reservatet. Sammen med tilknytningen til Stangevegen utgjør dette en tungt belastet trafikkmaskin omsluttet av naturreservatet på flere sider.

Sjøflyplass og IKEA
Etter at Miljøverndepartementet i 1972 vedtok fredning, ble området mellom Hamar by og Åkersvika regulert til industriformål. For å utvide industriområdet ville bygningsrådet i Hamar i 1974 bygge en kunstig halvøy på 300 mål ut i vika. Den store utfyllingen ble stanset av en utvidelse av reservatet.

Ideen om å bygge et søppelforbrenningsanlegg ute i vika har vært spesielt standhaftig. Ideen dukket først opp mot slutten av 70-tallet, gikk igjen i forskjellige versjoner utover 80-tallet, og dukket opp for siste gang i 1993. Andre utbyggingsplaner som ikke har blitt realisert er containerterminal, småbåtmarina, sjøflyplass og IKEA-varehus. Noen prosjekter har likevel blitt realisert, slik som Vikingskipet. Det ble bygget på en utfylling av mudderbankene i Åkervika og utløste behov for bygging av en forbindelsesveg, Stangevegen-avkjøringen fra E6.

Bit for bit
E6 skal også utvides til firefelts motorveg. Prosessen om trasévalg for utvidelsen har vært lang og omfattende over mange år inntil Miljøverndepartementet i 2013 godkjente at utvidelsen til firefelts motorveg kunne gjøres ut i området som fra før av var vernet som naturreservat.

De fleste utbyggingssakene i Åkersvika dreier seg ikke om bygging inne i selve reservatet. Men buffersonen mot det fredede området er tynn (40 meter) og utbygging inntil denne påvirker derfor fórings- og hekkeområdene for fugl. Forurensning og fysiske endringer vil over tid føre til økologiske endringer. Dette er brudd både med intensjonen for freding og med Ramsarkonvensjonen. Det er meningsløst å frede et naturreservat for så å, bit for bit, redusere dets økologiske kvalitet. Dette kan true respekten for vernet natur i det hele.

Uviss fremtid
Årsaken til at Åkersvika naturreservat aldri har fått tilstrekkelig respekt lokalt er nok sammensatt. Men noen årsaker virker tydeligere enn andre.

1) Reservatforskriftet tillot vegbygging/vedlikehold og grensene ble trukket slik at arealet ble delt av en motorveg. Dette har gjort at mange aldri har godtatt området som «uberørt natur».

2) Gradvise inngrep har banet vegen for nye inngrep. I planarbeid og debatt framstilles oftest den isolerte effekten av foreslåtte utbygging som ubetydelig. I neste hånd blir forrige utbygging argument for å fortsette «siden skaden allerede er skjedd».

3) Konsekvenser som «økologiske endringer» har liten forståelse lokalt. At inngrep på sikt kan føre til endring av fugletrekk og utryddelse av arter, kan gjentas og gis belegg i det uendelige, men blir stort sett oppfattet som underordnede argument.

4) Våtmark ser «unyttig» ut. Selv om våtmarksområder har særskilt høg verdi som i økologisk sammenheng oppfattes disse ofte som unyttige hinder for utvikling.

Åkersvikas fremtid er uviss. Utvidelsen av E6 kan bli dråpen som gjør at området ikke klarer å holde på sin naturverdi. Naturvernforbundet i Hedmark vil fortsette å kjempe for naturen i Åkersvika.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Skogvernarbeid i Hedmark

Hedmark er selve skogfylket i Norge, her finns storskogene i taigabeltet. Velkjente navn som Finnskogen, Femunden, Ljørdalen, Rendalen, Imsdalen og Atndalen klinger godt i et naturhjerte. Et storslått og vidt utsyn høyt over skoglandlandskapet tåkelegger imidlertid inngrepene som det enorme nett av skogsbilveier, plantasjeskog, store flatehogster, homogene plantefelt, dype hjulspor og snauhogd kantvegetasjon langs vassdragene utgjør. Det er viktig at naturmangfoldloven fungerer for skog, siden så mye av naturmangfoldet finnes her. Sensommeren 2013 hadde Naturvernforbundet sitt vellykkede skogverntreff i områder med intakt gammelskog. Alle fikk se rødlistede arter. Noen deltakere var lykkeligere enn andre, for på noen få meters avstand fikk de se en bjørn komme svømmende inn mot i land, og som fortsatte uanfektet inn i skogen. Det gjorde stemningen upåklagelig rundt kveldsbålet.

Det er alvorlig når Statskog hogger i skog som er i en verneprosess. Statskog må bli en spydspiss på et bærekraftig skogbruk og verne langt mer skog i Hedmark, i stedet for å hogge seg ut av naturverdiene. De må bidra til et miljøviktig løft av skogbruket og profilering av det, inkludert lov og vern. Statskog har skogarealer i Hedmark som vil kunne bidra til å bøte på det ubotelige.

Gjermund Gjestvang,
Naturvernforbundet i Hedmark

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I HEDMARK

Jobber nå med
■■ Rovdyr
■■ Bevaring av Einunndalen
■■ Utbygging av E6
■■ Skogvern
■■ Villrein
■■ Byutvikling

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 4
Leder: Hege Sjølie
E-post: hedmark@naturvern.no

Historie
Stiftet 4. desember 1968
Første leder: Erik Holager, byveterinær.
Viktige saker:
■■ Åkersvika
■■ Skogvern
■■ Rovdyr
■■ Vassdragsvern