Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har fått hundre millioner kroner ekstra til skogvern, og 25. januar brukte han en pen slump. Hele 80 kvadratkilometer produktiv skog ble sikret mot hogst. Men er det de beste og mest verdifulle områdene som vernes?

I løpet av de siste ti årene har skogvernet i Norge gått fra å være styrt av myndighetene til en ordning hvor skogeiere selv melder inn områder for vern. Noen av skogene har store verdier, men langt fra alle. På Solhjells siste liste er det ti områder med nasjonale verneverdier. To tredeler har bare lokale eller regionale verdier, noe som betyr at mangfoldet av arter og naturtyper er fattigere. Samtidig ligger en rekke unike skoger med internasjonale verneverdier ubeskyttet. De siste årene er det hogd flere ganger i slike verdifulle gammelskoger.

– Mange viktige områder
Naturvernforbundet hilser Solhjells nye naturreservater velkommen.

– Her er det mange viktige og bra områder, for eksempel Gaupesteinmarka, som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus lenge har kjempet for å verne. Det er også veldig positivt at vi har fått utvidet flere naturreservater slik at vi får større sammenhengende områder, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Utelukker ikke aksjoner
Han er glad for Regjeringens satsing, men frykter at de siste unike skogene kan gå tapt fordi man kun satser på frivillig vern.

– Det frivillige skogvernet demper konflikten med skogbruket, men øker konflikten med miljøsiden. Vi kan ikke bare sitte og se på at noen av de mest verdifulle skogene våre hogges bare fordi Regjeringen er redd for konflikt med skogeierne, sier Andersen.

Han utelukker ikke at Naturvernforbundet vil gå til aksjoner hvis unike skoger står i fare.

Tilbyr verdiløse skoger
En fersk rapport fra Biofokus viser at områdene som skogeierne tilbyr til vern har langt lavere verdier enn tidligere. Hele 12,5 prosent av områdene som ble tilbudt i 2011 var helt verdiløse som naturreservater.

Skal mangfoldet i norske skoger sikres må minst 4,6 prosent av de produktive skogene vernes på kort sikt. Da de rødgrønne tok over var 1,4 prosent vernet. Nå har vi kommet opp i 2,7 prosent.

– Når man ikke verner de beste områdene må det vernes mye mer enn 4,6 prosent. Det er mangfoldet av arter og naturtyper som skal tas vare på. Er skogen fattig, må man verne mye større områder, sier Andersen.

Han mener at skogvernet så raskt som mulig må komme opp på ti prosent av den produktive skogen.

Skal verne de beste først
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sier til Natur & miljø at det er en forutsetning at skogvernarbeidet fanger opp de områdene som har høyest verneverdi. 

– Vi har presisert overfor Direktoratet for naturforvaltning at i køen av områder til frivillig skogvern skal man prioritere områder med høy verneverdi, sier Solhjell.

Det samme gjelder verdifulle områder som står i fare for å bli hogd.

– I noen få tilfeller kan det være en utfordring dersom private skogeiere ikke ønsker å tilby frivillig vern av skog som har store verneverdier, sier Solhjell.