– Vi mennesker har absolutt evne til å omstille oss. Bare ta kvinnekampen. For seksti år siden sto det stjerner på de vanskeligste mattestykkene i regnebøkene. Stjernene betød at jentene ikke trengte å gjøre dem. De skulle jo bare ha husholdningsbudsjett, og da trengte de litt pluss, minus, ganging og deling, det var alt. Nå er jentene i flertall på nesten alle studier. Holdningene til kvinner er fullstendig endret. Det samme gjelder homofiles rettigheter. I dag er det svært få som vil tilbake til gamle dager, og de fleste er enige om at vi har fått det mye bedre. Når vi har fått det til på de områdene, tenker jeg at vi skal få det til på klimafeltet også, og i tillegg være mer fornøyd, sier Halvorsen.

– Ikke trygt å fortsette som før
Hun mener det er mye som tyder på at klimaskiftet er i full gang. Utviklingen av batterikapasitet går svært raskt, el-biler erstatter bensinbiler og prisen på solceller og fornybar energi har falt betraktelig og kan nå konkurrere med fossil energi.

Likevel er det er ingen liten oppgave verden står fremfor. Ifølge FNs klimapanels siste rapport, må utslippene kuttes raskt og effektivt i alle land og på alle sektorer om den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Innen 2050 må verden være karbonnøytral. Skal vi greie det, må utslippene halveres hvert tiår. Det betyr at enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner, offentlige etater og land må komme i gang med en dramatisk omstilling svært raskt.

– Jeg treffer mange som mener at det tryggeste er om vi fortsetter som før, og ofte er det jo tryggest om man ikke tar noen nye sjanser. Men når det gjelder klimaet, er det minst trygt å fortsette som før, for da er vi rett på vei mot fire graders global oppvarming, sier Halvorsen.

Bompengebacklash
Halvorsen har vært direktør i CICERO i snart fem år. Forskningssenteret ble opprettet av regjeringen i 1990 og er en uavhengig stiftelse med tilknytning til Universitetet i Oslo. Før hun ble klimadirektør var hun SV-leder, kunnskapsminister og finansminister i regjeringen Stoltenberg. Hun kjenner både politikken og vitenskapen, og hun vet hvor vanskelig det kan være å få gehør for klimatiltak.

– Det er en stor utfordring for folkevalgte på alle nivåer å finne effektive klimatiltak som ikke fremprovoserer backlash. Bare ta bompengeopprøret. Det kan godt hende at folk finner seg i det etter hvert. Men hvis det fører til en massiv motstand som gjør det umulig å prioritere kollektivtransport, sykkel og gange, så sjangler man inn i klimapolitikken. Det er ikke rart at folk ikke jubler over avgifter eller at de synes det er tungvint å legge om hverdagen sin. Det må man rett og slett ha forståelse for, sier Halvorsen.

Handling kommer før holdning
– Hvordan skal man få forståelse for klimatiltak som krever stor omstilling?

– CICERO er i ferd med å bygge opp en monitorundersøkelse om klima- og miljøspørsmål, hvor vi kan måle folks holdninger over tid. Det vi ser er at det må være en sammenheng mellom avgifter og et forbedret tilbud eller et godt alternativ. Det er heller ikke sånn at et holdningsskifte alltid kommer før man gjennomfører en handling. Det er ofte motsatt. Halvparten av de som kjøper el-biler gjør det ut fra økonomiske grunner. Men har du først kjøpt en el-bil, blir du mer vennlig stilt til veldig mange andre miljøspørsmål også. Det er den samme mekanismen som vi så med røykeloven. Først ble folk tvunget ut på gata når de skulle ha seg en røyk, men det gikk bare noen måneder før ingen kunne tenkt seg å spise på restaurant med røyken hengende nedover ørene, sier Halvorsen.

Hva de andre gjør
Halvorsen viser til en studie som Harvard-forskerne Matto Mildenberger og Dustin Tingley publiserte i 2017. Forskerne målte viljen til å gjennomføre klimatiltak i ulike grupper i Kina og USA. Folk i de to landene var i utgangspunktet middels interessert, men engasjementet steg om de fikk vite at folk i det andre landet også var villige til å handle.

– Du må vite at du er en del av et fellesskap som bidrar. Den ensomme miljøaktivisten som lider og fryser seg gjennom vinteren får til mye mindre enn et borettslag hvor det har gått sport i å gjennomføre sparetiltak. Vi må gjøre dette sammen, sier Halvorsen.

Hvor mange driller har du egentlig?
– Det er mye grotesk i forbruket vårt. Man kjøper for eksempel en bil til 350 000 kroner, og så står den stille 95 prosent av tiden, selv om du bor i Akershus hvor de kjører mest av alle. Hvis jeg er i en forsamling med mange menn, pleier jeg å spørre: Hvor mange driller har du egentlig? De fleste har fire eller fem. Jeg har to, sier Halvorsen og ler.

– Det er helt sprøtt! De tekniske duppedittene vi har hjemme brukes tretten minutter i snitt. Jeg tenker at vi alle har store muligheter til å kutte, sier Halvorsen.

– Tror du vi vil rekke å få til en bred klimadugnad i tide?

– Det er gode grunner til å være veldig bekymret. Nå har jeg akkurat vært en tur oppe i Ny Ålesund, verdens nordligste bosetning, og du ser hvordan klimaet endrer seg på Svalbard. Det er mye som tyder på at det endrer seg raskere enn det vi trodde. Samtidig har vi kommet dit at stadig flere forstår at nødvendige endringer må komme. Nå er det om å gjøre å legge til rette sånn at det går an å leve med lave utslipp, sier Halvorsen.

Blaff av pessimisme
– Hender det at du blir redd?

– Jeg gir aldri opp, det er ikke et alternativ. Men vi vet ikke hvordan naturen vil svare på global oppvarming over to grader, og vi kjenner ikke summen av økt havnivå, springflo, ekstrem nedbør og sterkere orkaner. Hva vil skje om vi får hetebølger over lengre tid og skogbranner som man aldri får slukket? Det er ikke noe urealistisk scenario, sier Halvorsen og fortsetter.

– Hvordan håndterer vi matvarepriser som går helt hinsides på grunn av avlinger som slår feil? Kommer vi til å slåss om vann i framtiden? Hvordan kommer folkeforflytninger fra områder som ikke lenger er beboelige til å påvirke demokratier? Det er alle disse spørsmålene … Jeg har ikke legning til å være pessimistisk over tid, men jeg kan få noen blaff, sier Halvorsen.

Om femti år er allting bra …
– Er du optimistisk?

– Ja, jeg er det! De fleste synes nok det er vanskelig å forandre seg. Det er jo bare å se på alle nyttårsforsettene, alt man skal begynne med og alt man skal slutte med. Det kan være strevsomt å endre gamle vaner, men vi klarer det jo likevel. Når vi ser oss tilbake, så har vi forandret oss masse, sier Halvorsen.

– Om femti år kommer vi til å lure på hvordan i all verden vi klarte å gjøre dette så innviklet. Hvordan fant vi ut at vi skulle utvinne olje og gass fra havsens bunn, ta det inn i raffinerier og sende det rundt omkring i verden. Og så skulle det være energikilden vår, når det blåser hver dag, sola skinner og bølgene skvulper. Vi kommer til å synes at det er helt sprøtt! Og så tror jeg vi kommer til å tenke annerledes rundt hva som er det gode liv, sier Halvorsen.