Miljødirektoratet har sammen med flere offentlige instanser gjennomført en grundig utredningsprosess, kalt Klimakur 2030. Denne har sett på tiltak og virkemidler for å halvere Norges klimagassutslipp i såkalt ikke-kvotepliktig sektor fram til 2030. Naturvernforbundet er blant de mange som har avgitt høringsuttalelse til dette viktige arbeidet og den grundige rapporten.

– Aldri vært mer alvorlig

– Miljøproblemene vi står overfor har aldri vært mer alvorlig enn de er i dag. De siste rapportene fra både FNs klimapanel og FNs naturpanel viser oss hvor avgjørende det er at vi lykkes i både klima- og naturpolitikken. Når vi skal fase ut den fossile energibruken og kutte klimagassutslipp, må det gjøres på en måte som ikke reduserer naturens produksjonsevne eller mangfold, påpeker Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Hun påpeker videre at all energibruk har negative konsekvenser i form av naturinngrep, ressursforbruk og/eller klimagassutslipp.
– For å ta vare på både klimaet og naturen må vi utnytte energien effektivt og finne løsninger som krever minst mulig energi, også når energibruken er fornybar, understreker Ask Lundberg. Dette er viktige, grunnleggende poenger i Naturvernforbundets høringsuttalelse.

Krever helhetlig plan

Klimakur 2030 vurderer kun utslippsreduksjoner fra norsk område og har ikke sett på såkalte importerte utslipp. Naturvernforbundet forventer at regjeringen går videre og lager en helhetlig plan for reduksjon av Norges klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet, noe som også betyr økte ambisjoner utover halvering av utslipp.

– Den helhetlige planen må omfatte alle sektorer og definere mål for disse, også de kvotepliktige, og i tillegg adressere utslipp i utlandet fra nordmenns forbruk. Videre må norsk petroleumsutvinning skaleres ned i tråd med reduksjonen i global fossil energibruk som er nødvendig for å unngå mer enn 1,5 graders temperaturstigning, fortsetter Ask Lundberg.

Mulig å kutte fossilt uten store utbygginger

Naturvernforbundet publiserte høsten 2019 rapporten Fossilfritt Norge. Den viser at det er fullt mulig å redusere den fossile energibruken med 55 prosent innen 2030 og fase den ut helt innen 2040 uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering og redusert energibruk i transportsektoren samt at petroleumssektoren trappes ned og fases ut innen 2040.
– Dette bør være mål for regjeringens nye klimamelding, som Klimakur skal munne ut i, oppfordrer Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets punkter

I høringsuttalelsen går Naturvernforbundet i dybden på flere temaer som forbundet engasjerer seg i. Her er noen av de viktigste synspunktene:

• For å få nok strøm til å elektrifisere store deler av samfunnet vil energieffektivisering av boliger og næringsbygg stå sentralt. Her er det mye strøm å hente, uten at det krever utbygging av verdifulle elver eller etablering av vindkraftanlegg i sårbar natur.

• Bioenergi er en knapp ressurs, og det kan oppstå betydelige negative konsekvenser for klima og natur om vi høster for mye av dette. Klimapolitikken i Norge kan ikke baseres på store mengder bioenergi, og vi trenger en plan for hvordan biomassen kan anvendes med størst positiv gevinst for miljøet.

• Forbud mot forbrenning av fossil energi kan være aktuelt på flere områder, og det blir viktig å øke prisen på utslipp av klimagasser. Nye grep må vurderes for å gjøre det sistnevnte mer politisk akseptert, for eksempel gjennom en ordning med karbonavgift til fordeling.

• I transportsektoren vil redusert transportomfang og elektrifisering bli svært viktig. Det er også nødvendig å vri transport over til transportformer med lavt energibehov, som å flytte godstransport fra vei til sjø og bane, få flere til å ta tog og buss framfor fly og å øke bruken av sykkel og kollektivtransport på bekostning av privatbil. Utover klimagevinsten er dette viktig for å redusere det totale ressursforbruket i transportsektoren og redusere presset på naturen. Les gjerne mer om dette i Naturvernforbundets innspill til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan 2022–2033.

• Redusert fart vil gi en betydelig reduksjon i skipstrafikkens drivstofforbruk. Naturvernforbundet etterlyser dette som et tiltak for reduserte klimagassutslipp. Redusert fart vil også gjøre det enklere å elektrifisere deler av sjøtransporten, da det krever mindre batterier. Klimakur har en ambisjon om gradvis innfasing til 2000 elektriske fritidsbåter i 2030. Vi finner dette for lite ambisiøst og oppfordrer til tydelige mål og virkemidler, blant annet at alle nye fritidsbåter i 2030 skal være elektriske.

• Når det gjelder fiske, er det viktig å peke på de store forskjellene i drivstofforbruk og klimagassutslipp. Omfordeling av kvoter, fra den havgående flåten til kystflåten, er noe som vil bidra positivt i et klimaperspektiv, og som også bør tas med i regjeringens nye klimamelding. Ny teknologi, som elektrisk drevne skip innen fiskeflåten, er også noe som i første omgang vil være aktuelt nettopp for kystflåten.

• Ambisjonene for reduserte klimagassutslipp i jordbruket er små, bare 7 prosent for perioden 2021–2030 i sum. Naturvernforbundet støtter målet om redusert forbruk av kjøtt som angitt i Klimakur, men ber om at dette gjøres på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet, blant annet gjennom mer bruk av utmarksbeite for den gjenværende kjøttproduksjonen. Stans av nydyrking av myr er også viktig for både klima og natur.

• Klimakur vurderer tiltak som gir mindre forbrenning av avfall. Naturvernforbundet etterlyser flere tiltak som resulterer i mer gjenbruk, reparasjon og gjenvinning, i tråd med det såkalte avfallshierarkiet. Vi peker på at forbruket av tekstiler gir store klimagassutslipp og et høyt ressursforbruk, og at det trengs et særlig fokus på å øke kvaliteten på klær og dermed redusere mengden tekstilavfall.

• Naturvernforbundet reagerer på at Klimakur i svært liten grad har tatt hensyn til naturmangfold og de naturlige økosystemenes viktige rolle som naturlige karbonlagre. Videre kan det se ut til at foreslåtte skogtiltak er en følge av næringspolitiske interesser snarere enn kunnskapsbaserte og fagøkologiske utredninger. Naturvernforbundet ber om at det settes et ambisiøst mål for å øke naturlig karbonlagring i økosystemene, blant annet gjennom vern, restaurering og endringer i landbrukspolitikken, og at støtteordninger og andre virkemidler brukes for å innfri dette.

• Når det gjelder såkalte kvotepliktige utslipp, er Naturvernforbundet opptatt av at olje- og gassvirksomheten må trappes ned i takt med behovet for global reduksjon i forbruk av olje og gass for å innfri 1,5-gradersmålet. Da må norske myndigheter blant annet slutte å dele ut nye lisenser eller tillate nye utbygginger på norsk sokkel. Også flytrafikken er kvotepliktige utslipp. Her stå tiltak som reduserer trafikken sentralt, og da blir det motstridende å bygge ut nye, store flyplasser, som en tredje rullebane på Gardermoen og en ny storflyplass i Rana. Vi ser også at økt bruk av digitale verktøy kan redusere forretningsreiser med fly og arbeidsreiser med bil betydelig.