Vil sprenge ut oppdrettsanlegg på ikoniske Træna

Et enormt oppdrettsanlegg kan bli sprengt ut på en del av Norges mest ikoniske kyst. Om ideen realiseres, vil det ramme en rekke truede arter, men også andre næringer.

Træna - utallige øyer uti havet utenfor HelgelandskystenHans Petter Sørensen

Naturvernforbundet har protestert mot planene om å sprenge ut to hele øyer for å bygge et oppdrettsanlegg på land nord i Træna. Skadevirkningene vil være alvorlige. «Alle» er imot (se rammeartikkel under), men kommunen avgjør mye.

Øygruppen midt på Nordlandskysten er kjent som et tusen år gammelt utvær, blant de vakreste stedene i landet. Øyriket tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år. Utenom «hovedøya» Husøya, har øyene spredt bebyggelse og fiskeanlegg fra gammelt av.

Træna har et svært rikt dyre- og fugleliv med mange arter som i dag er truet eller rødlistet.

Skisse til landbaseret oppdrettsanlegg på Rossøyene nord i TrænaGaia Salmon
Skisse til landbaseret oppdrettsanlegg på Rossøyene nord i Træna.

Vil sprenge ned øyer

Planen fra selskapet Gaia Salmon Holding er å bygge et landbasert oppdrettsanlegg på 250 mål. Arealet tilsvarer 35 fotballbaner eller et rektangel på 250 x 1 000 meter. Anlegget er tenkt å fylle mesteparten av både Inner- og Ytterossøyene, inkludert sundet imellom (kart).

Gaia Holding selv beskriver «Tiltakets virkning» i sin søknad om å få starte opp reguleringsplanarbeid:

«Et landbasert oppdrettsanlegg vil medføre irreversible naturinngrep. Øyene vil bli delvis nedsprengt, sundet mellom dem vil bli utfylt, og det vil etableres moloer for å beskytte anlegget samt havneområde i sjø mot vind, bølger og stormflo.»

Planen innebærer at mesteparten av de to Rossøyene sprenges og planeres ut, med moloer og en stor fylling. I tillegg til selve «akvakulturanlegget» tenker oppdrettsselskapet seg havneanlegg, helikopterplass og teknisk infrastruktur.

Planområdet omfatter også et 7-8 ganger større område – 1 850 mål – i sjøen. Det inkluderer et titall andre øyer og holmer. I omfang likner prosjektet det som ble vist i NRK-serien Oppsynsmannen, om ikke større.

Hensikten med å legge anlegget så langt ut og på land, er å unngå smitteutveksling med andre anlegg og å ha større kontroll på rømming.

Området er i dagens kommuneplan satt av til natur og friluftsliv. I et slikt område skal det ikke bygges noe som helst. Planen om et gigantisk oppdrettsanlegg er dermed i strid med det lokalsamfunnet til nå har tenkt øyene skal brukes til.

Norgeskart.no
«Rossøyan» ligger nord i Træna kommune – klikk for større kart. Foto: Norgeskart.no
Mesteparten av Ytter- og Innerrossøyene er tenkt sprengt ned og sundet imellom fylt igjen.

«Litt og litt»

Naturvernforbundet har sammen med andre miljøorganisasjoner protestert mot planene, og har krevd solide naturkartlegginger og konsekvensvurderinger. Naturvernforbundet mener at området er helt uegnet for denne typen anlegg.

– Det er en ganske spesiell ide at dette området skal egne seg for industri, oppsummerer Frode Solbakken, som er leder for Naturvernforbundet i Nordland.
– Som oppdrettsselskapet selv sier: En slik utbygging vil føre til store, irreversible ødeleggelser med enorme inngrep i terrenget.

I uttalelsen skriver organisasjonene at dette vil industrialisere et unikt område for natur, landskap, landbruk og friluftsliv. Omfattende sprenginger, overskuddsmasser, støy fra transport, helikopter og øvrig støy i anleggs- og driftsfasen vil prege området. Utbyggingen vil kreve enorme betongfundamenter, lyssettinger og -forurensning, og store mengder støv og partikler vil spres i sjøen.

– Det er alltid en risiko for at kommunen vil si ja, tross alle minusene. Det er jo bare snakk om «litt», men som Nrk og Oppsynsmannen har vist, er en slik «bit for bit»-nedbygging alt annet enn bærekraftig, sier Frode Solbakken.

– Vi mener Gaia Salmon Holding as må trekke planene sine nå, eller Træna kommune må stoppe planarbeidet. Kommunen har full hjemmel til å gjøre dette. Det er bare å si nei, takk.

På plussiden er et ukjent antall arbeidsplasser både i byggefasen og til drift etterpå, noe som veier tungt, særlig for kommuner med forholdsvis få innbyggere. Træna kommune har i underkant av 500.

«Alle» protesterer

Flere offentlige instanser har allerede kommet med kraftig kritiske høringsuttalelser til oppstart av reguleringsplan. Miljødirektoratet omtaler havområdet omkring som «særlig verdifullt og sårbart».

Ikke vurdert mindre naturskadelig lokalisering

Nordland fylkeskommune påpeker at planene bryter med reglene for alt fra vern av strandsone, sjøområder og kulturminner. Alternative plasseringer for anlegget er heller ikke vurdert. Det vil medføre «vesentlig og irreversibelt terrenginngrep i et sårbart og værutsatt landskap, langt unna etablert infrastruktur». Området har en helt spesielle naturtypen som kun finnes få steder i Norge.

Egnet for oppdrettsanlegg?

«Statsforvalteren er kritisk til tilrettelegging for landbasert oppdrettsvirksomhet på Rossøyan. «Det må i konsekvensutredningen gjøres rede for om Rossøyan i det hele tatt egner seg til utbygging gitt de naturfaglige verdiene her», skriver de i sin uttalelse.

Statsforvalteren påpeker at øyene rommer en rekke sjeldne plantearter, og at sjøen rundt inneholder et viktig, sammenhengende økosystem. Det har skjellsand og tare som er viktig leve- og gyteområde. Nedslamming vil ødelegge livsgrunnlaget, skriver de.

«Globalt viktig»

Havet og de grunne områdene rundt øyene ligger i randsonen for Selvær IBA (Important Bird and Biodiversity Area). Der er oppført som naturbeitemark og er et globalt viktig område for fugl og fisk. Blant fuglene som hekker her er en av Norges mest truede arter, nordlig sildemåke. Også en av de største, gjenværende bestandene av hubro finnes langs denne delen av kysten.

Sjøen rundt et slikt anlegg og livet der vil også bli skadet, mener Per-Erik Schulze, som er marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.

– Utslipp fortynnes, men vi snakker her om punktutslipp tilsvarende urenset kloakk fra en stor norsk by. Det vil dramatisk og vil påvirke havet rundt Træna. Planene bør rett og slett avvises av kommunen allerede nå ved første søknadsoppstart, mener Schulze.

-Bare ved å si nei til å sette av areal, kan man slippe alle bekymringene dette planarbeidet og et eventuelt anlegg vil gi. Kommunen har vetorett kun nå, senere mister man kontrollen.

per erik schulzeJo Straube, Naturvernforbundet
Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet. Foto: Jo Straube, Naturvernforbundet
Janne Helen Lorentzsen
Træna har et rikt og sårbart dyreliv både over og under vann, fra fisk og andre sjødyr til hubro og skarv, som på bildet. Foto: Janne Helen Lorentzsen

Får gratis konsesjoner – «en gullgruve»

For bedrifter som ønsker å bygge oppdrettsanlegg, er det en stor økonomisk fordel å bygge på land. Mens en standard matfisk-konsesjon i sjø på 780 tonn biomasse (en normal størrelse) kan koste 150-200 millioner kroner, deles landkonsesjoner typisk ut gratis.

Per-Erik Schulze er oppgitt:

-Landanlegget på Træna er planlagt på størrelse med omlag 20 vanlige konsesjoner, og søker håper nok å kapre konsesjoner verdt flere milliarder kroner gratis. Du kan sprenge mye holmer for en milliard eller to, for å si det sånn.

Fra starten var sikkert intensjonen med gratiskonsesjoner for landanlegg god, men han mener den nå fremstår som feilslått. – Gratiskonsesjoner gir perverse incentiver for en type oppdrettsanlegg som er alt annet enn bærekraftige.

Slik oppdrettsnæringen nå brer seg, mener han det går altfor langt, og at det åpenbart vil skade annet viktig næringsliv i området, som turisme og fiske.

Thor Due

– Forventer at Træna tar grep

For at planene skal bli noe av, er Gaia Holding avhengige av å overbevise Træna kommune om først å fastsette et planprogram (saken behandles våren 2024). Deretter må Gaia eventuelt utrede konsekvensene og lage et forslag til reguleringsplan – som kommunen kan avvise eller vedta å sende ut på høring. Reguleringsplanen kan eventuelt være klar til sluttbehandling mot slutten av 2024, tidligst.

Kommunen kan når som helst avvise planen, og dersom kommunen mot formodning skulle vedta den, kan statsforvalteren komme med innsigelser og andre aktører kan klage. 

Dersom reguleringsplan eventuelt vedtas, åpner det for at Gaia Holding søker om en såkalt akvakulturtillatelse. Selskapet må også ha både utslippstillatelse og tillatelse fra Mattilsynet før selve byggingen kan starte.

Så sent i prosessen er kommunen kun en vanlig høringspart, og den kan ikke lenger stoppe anlegget om de først har avsatt areal for det med vedtak i kommunestyret.

– I Norge er det i hovedsak kommunene som bestemmer hvordan arealene skal brukes, og derfor er det kommunene som må ta hovedansvaret for at vi ikke havner dypere i en naturkrise, oppsummerer Frode Solbakken. – Træna kommune har et stort ansvar for naturen den forvalter, også Rossøyan. Lokalpolitikerne må ta dette ansvaret på alvor.

PS: Flere anlegg på gang

Også tidligere har Naturvernforbundet protestert mot landoppdrett som sprenger seg inn i fjæra. Det finnes konkrete planer for et titall tilsvarende anlegg langs kysten – i blant annet Tysvær, Gulen, Kinn, Rødøy, Hustadvika, Fitjar, Andøy, Øygarden, Bremanger og Askvoll.

For øyeblikket har staten tatt Naturvernforbundets bekymringer til følge og satt utdeling av nye gratiskonsesjoner på pause for å justere regelverket. I mellomtiden «støvsuger» altså en rekke oppdrettsaktører kysten i jakt på nye arealer de kan overbevise kommunene om å gi fra seg til oppdrett.