Vil stanse firefelts vei i naturreservat
Rett gjennom Nordre Øyeren naturreservat, med en rekke rødlistearter og internasjonale verneverdier, skal riksvei 22 utvides til fire felt. Naturvernforbundet i Fet har klaget på saken, som om kort tid avgjøres av Miljøverndepartementet.
I flere år har Naturvernforbundet i Fet kjempet mot planene om å utvide riksvei 22 til fire felt ved den viktige våtmarken Merkja i Nordre Øyeren naturreservat. All bygging er i utgangspunktet forbudt i naturreservater, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus har likevel gitt dispensasjon. Går alt etter planen starter byggingen til sommeren. Det akter Naturvernforbundet å hindre. Lokallaget har klaget på dispensasjonen, og saken ligger nå på Miljøverndepartementets bord. Avgjørelsen skal skal være like om hjørnet.
Prinsipielt viktig
– Man skal ikke kunne bygge i et naturreservat, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet. – Dette er den første veisaken i et naturreservat etter at vi fikk den nye naturmangfoldloven. Den vil skape presedens. Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Sperre.
Natur & miljø møter henne i Merkja. Riksveien går rett gjennom naturreservatet, som er en vakker lagune med et frodig våtmarksområde innerst mot veien. På denne årstiden virker stedet like forlatt som åkrene i nærheten, men det yrer av liv under overflaten. Til våren vil et sjeldent mangfold blomstre og vekkes til liv.
Sjelden naturrikdom
I høst har man kunnet se tusenvis av gjess og andre vannfugler i her. Merkja er et yndet hvileområde for trekkende fugler. Her finnes det hegrer, krikkender og en rekke forskjellige vannfugler, men også rovfugler som fiskeørn holder til i området. Merkja er kjent for sin rikdom på bunndyr og vannplanter, ni av dem står på rødlisten. Området huser også truet spissnutefrosk og buttsnutefrosk, men inngrep i leveområdene deres har allerede redusert bestandene betydelig. Utvides veien, kan det føre til at froskene dør ut, ifølge rapporten Registrering av amfibier i Merkja fra 2008.
Internasjonale verneverdier
I 1985 ble Nordre Øyeren oppført på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarksfugl. Flere av artene i området står oppført på Bonnkonvensjonens og Bernkonvensjonens lister, som forplikter Norge til å ta vare på dem.
– Vi vet ikke nok om konsekvensene av den foreslåtte utbyggingen for naturmangfoldet, men vi vet nok til å kunne være føre var. Her må vi se på den samlede belastningen dette verdifulle området utsettes for, sier Sperre.
– Tålmodigheten er slutt
Lokalt er det imidlertid mange som ivrer for prosjektet, som gir en etterlengtet utvidelse av veien mellom Lillestrøm og Fetsund til fire felt. Strekningen er cirka 5 kilometer lang, men bare noen få hundre meter går gjennom naturreservatet. Veitilhengerne er nå i ferd med å miste tålmodigheten.
– I nærmere ett år har klagen nå sittet bom fast i byråkratiet. Først i Direktoratet for naturforvaltning, som åpenbart har trenert saken, og nå i Miljøverndepartementet. Nå er tålmodigheten slutt, sier stortingsrepresentant Jan Tore Sanner fra Høyre til Indre Akershus Blad.
– Veien berører mange, og må på plass. At folk kommer trygt – og fortere – hjem fra jobb er en viktig oppgave. Det er ingen god samfunnsøkonomi i å utsette oppgavene i flere år, mener Sanner.
– Køene blir ikke borte
Ifølge Naturvernforbundet i Fet vil ikke køene bli borte hvis man utvider veien.
– Køene blir ikke borte, de vil bare bli flyttet til andre steder, sier Sperre.
Naturvernforbundet mener at man heller burde satse på buss, tog og kompiskjøring.
– Vi har en jernbane her. Hvorfor kan man ikke utvikle den videre og sette opp flere busser?
Tellinger viser at hver bil i snitt frakter 1,2 personer. Hvis flere begynte å kjøre sammen til jobb, er det en effektiv måte å redusere køene på, sier Sperre.
– Har blitt upopulære
Hadde det ikke vært for lokallagets mangeårige innsats, ville utbyggingen vært et faktum. De har overvåket saksbehandlingen i kommunestyret og hos Fylkesmannen, skrevet klager og vært aktive i media. Men å kjempe for naturmangfoldet i norske lokalsamfunn kan være en tøff oppgave. Det har Mette Sperre og andre aktive i lokallaget har fått føle.
– Du kan godt si at vi har blitt upopulære. På nettsider har vi fått en del lite hyggelige kommentarer. Det er tungt å jobbe når man blir møtt med hersketeknikker og usaklige uttalelser, men det er også viktig å få med at vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Jeg tror det er mange som er enige i at vi må verne om de unike naturområdene som omgir oss, sier Sperre.
Hun er likevel forberedt på at Naturvernforbundet får avslag på klagen.
– Jeg tror ikke vi kommer til å få medhold. Det har gått prestisje i saken, og jeg tror Arbeiderpartiet kommer til å gripe inn. Jeg frykter at det er politikerne som vil få det siste ordet i denne saken, og ikke fagmiljøet i Miljøverndepartementet.