Letingen etter verdifulle mineraler fortsetter i Finnmark. Flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og andre mineraler i nord. Naturvernforbundet i Finnmark vil forhindre miljøødeleggelser fra gruvedrift, og har tatt initiativ til «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver». Spesielt reagerer de på planer om dumping av gruveavfall i sjøen.

Truer laksefjorder
– Det er veldig få land som tillater dumping av giftig gruveavfall i sjøen. Men bare i Finnmark er det tre gruver der dette gjøres eller er planlagt gjort. Det vil få alvorlige følger for livet i fruktbare fjorder, sier Gunnar Reinholdtsen, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Sydvaranger Gruve startet opp igjen gruvedriften i 2009. Avfallet dumpes i Bøkfjorden, blandet med til dels farlige kjemikalier. Bøkfjorden er definert som nasjonal laksefjord.

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes, Norges smaleste punkt. Den er ikke lenger en lakseelv etter massiv kraftutbygging på 1960- og 70-tallet, men Bøkfjorden er likevel definert som nasjonal laksefjord på grunn av nærheten til Neidenelva. Den er en svært god lakseelv, som spesielt er kjent for det tradisjonsrike Käpälä-fisket, fiske med kastenot. «Kobber-Klondyke» truer laks Lenger vest vil selskapet Nussir dumpe avfall fra en kobbergruve i Repparfjorden. Dette har tidligere vært beskrevet på Regjeringens nettsider som «Kobber-Klondyke i Kvalsund», og mange har tro på at gruveprosjektet skal redde lokalsamfunnet. Men Repparfjorden er også nasjonal laksefjord, og Repparfjordelva er ei svært god fluefiskeelv med mye laks.

Målet med ordningen med nasjonale laksefjorder er å gi viktige villaksområder «særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene». Å fylle igjen fjordene med gruveslam er ikke i tråd med dette, mener Naturvernforbundet. Til alt overmål er enda en nasjonal laksefjord, Førdefjorden i Sogn og Fjordane, truet av planer om dumping. I Finnmark skjer også sjødumping i Stjernøysundet, av firmaet Sibelco Nordic.

Langvarig kamp
Kampen mot sjødumping av gruveslam markerte på mange måter starten på miljøbevegelsens aksjoner mot industriforurensning. Aksjonene mot Titanias slamdumping i Jøssingfjorden i Rogaland i 1983-1987 ble Natur og Ungdoms første store sivil ulydighetsaksjoner. Dumping av gruveavfall i sjø er således en sak som har fulgt Naturvernforbundet og vår organisasjonsfamilie lenge. I dag finnes det aktive sjødeponier i Frænfjorden (Hustadmarmor), Ranfjorden (Rana Gruber), Tysfjord (Norwegian Crystallites) og Bergsfjorden (Skaland Graphites), i tillegg til lokalitetene i Finnmark.

– Vår oppgave
– Vi sier ikke nei til alt, men det er vår oppgave å si fra når det er fare for alvorlige konsekvenser for natur og livsmiljø. I bunn og grunn handler dette om at vi skal levere en levende jord videre til de neste generasjoner, sier Reinholdtsen. Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver har tre hovedkrav: stans i sjødumping, stanse arealtap for bærekraftige næringer og å si nei til gruvedrift som forgifter land eller vann.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Urskog i grenseland

I Pasvikdalen finnes Norges største urskog. Naturvernforbundet kjempet hardt for utvidelsen av Øvre Pasvik nasjonalpark i 2003.

– Øvre Pasvik er nærmest fritt for tekniske inngrep. Utvidelsen av nasjonalparken vil bidra til å sikre dette naturområdet som er enestående både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sa miljøvernminister Børge Brende da parken ble utvidet.

Nasjonalparken grenser opp til Vätsäri ødemarksområde i Finland og Pasvik Zapovednik i Russland. Det som på norgeskartet ser ut som et langt og tynt område, er i realiteten et enormt verneområde på over 1800 kvadratkilometer.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I FINNMARK

Jobber nå med
■■ Gruvedrift
■■ Olje og gass
■■ Motorferdsel
■■ Fiskeri og oppdrett
■■ Verneområder
■■ Rovdyr

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 3
Leder: Gunnar Reinholdtsen
Fylkessekretær: Geir Jørgensen
E-post: finnmark@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 1966.
Viktige saker:
■■ Gruvesaker
■■ Reindrift
■■ Rovdyr
■■ Motorferdsel i utmark
■■ Vernesaker