De siste ti årene har det blitt bygget ut mye vindkraft i Norge. Ved utgangen av 2021 er det slutt med elsertifikatordningen, som er en støtteordning for fornybar energi i Norge og Sverige. Det har ført til at mange vindkraftprosjekter har blitt ferdigstilt de siste årene for å komme innenfor denne ordningen.

I mars 2021 var det 53 vindkraftverk i Norge med totalt 1.164 turbiner (NVE), og i 2020 ble det produsert 9,9 TWh fra vindkraft i Norge, som tilsvarer rundt seks prosent av Norges samlede kraftproduksjon (NVE).

I juni 2020 la regjeringen fram en stortingsmelding for vindkraft på land. Der la de fram et nytt rammeverk for konsesjonssystemet. Her kom det blant annet nye føringer for vektlegging av natur, begrensninger på hva som kan endres etter konsesjonen er gitt og strengere krav til kartlegging. Da Stortinget behandlet saken høsten 2020, ble det klart at kommunene i praksis får vetorett mot vindkraft i sine områder ved at vindkraft skal behandles gjennom plan- og bygningsloven.

Likevel er det fortsatt usikkert nøyaktig hvordan det nye konsesjonssystemet vil se ut i praksis. Alle søknader er satt på vent fram til detaljene har blitt utarbeidet av regjeringen og relevante direktorater.  Samtidig er det gitt en rekke konsesjoner som nærmer seg utbyggingsfasen. Flere utbyggere er i kontakt med grunneiere og kommuner med tanke på videre utbygging av vindkraft.

Miljøutfordringer ved vindkraftutbygging #valg21

Storskala vindindustri er plasskrevende, med opparbeidelse av veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur. Veiene må være brede for å få fraktet de store turbindelene. I Norge har anleggene stort sett blitt bygget i tidligere urørte, kuperte naturområder, hvor man må sprenge fjell, drenere myrer og fylle inn daler for å få rette nok veier. Det skaper varige skader i viktige naturområder.

• Fugler og flaggermus kan fly inn i turbinene og dø, eller de må bruke verdifull energi på å fly rundt området

• En rekke dyr blir forstyrret av støy, lys og anleggsvirksomhet, og flytter fra området. Dette gjelder særlig sensitive dyr og fugler, som hubro.

• Veisystemet skaper hindringer for mange dyr, for eksempel amfibier som ikke kan krysse veiene

• De direkte inngrepene ødelegger økosystemet lokalt. Ofte er dette truet natur som kystlynghei eller myr

• Inngrepene kan føre til store karbonutslipp, særlig hvis det bygges i myrområder

• Industrialiseringen av naturen fører til tap av naturopplevelsen for befolkningen

• Vindkraftanlegg i reindriftsområder er en trussel mot samisk naturgrunnlag

Kilde: Miljødirektoratet. Berørt natur (planområde) for hver turbin er på 100 – 130 dekar (mål) per installert megawatt (MW). De fleste nye turbiner er over 200 meter høye og har effekt på 6 MW.

Fra Bessaker. Dette er «små» turbiner med installert effekt til 2,3 MW.