Vindkraft
Utbygging av vindkraft innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Naturvernforbundet er sterkt imot utbygging av vindkraft i sårbare og verdifulle naturområder.
Nå skjer utbygging av vindkraft i kyst- og fjellområder der konsesjon aldri skulle vært gitt. Regjeringen og energiforvaltningen har i mange tilfeller hatt altfor dårlig faggrunnlag, og resultatet er at vi nå er vitne til at store, inngrepsfrie naturområder ødelegges. Selv om fornybar energi trengs for å fase ut fossil energi, er vi også avhengig av en robust og intakt natur. Vi kan ikke sette kampen mot klimaendringene og tapet av naturmangfold opp mot hverandre - vi må finne løsninger som både stanser klimaendringene og tar vare på naturen.
En ny stortingsmelding om vindkraft ble lagt fram i 2020, og ble behandlet av Stortinget i november 2020. Nå er et nytt konsesjonssystem på trappene. Naturvernforbundet er fornøyde med at regjeringen vil legge mer vekt på natur og reindrift, men vi er bekymret for at innholdet i meldingen ikke er nok til å stanse de store, naturødeleggende vindkraftutbyggingene. Vi jobber videre for at naturen skal få en større rolle i vindkraftspørsmål.
Naturvernforbundets landsstyre uttalelse: "Stans naturødeleggende vindindustri"
Les mer om vindkraftsakene vi jobber med i Naturvernforbundet
Hva er problemene knyttet til utbygging av vindkraftanlegg?
I stedet for å forsøke å bygge vindkraft langs eksisterende inngrep, eller hvor naturen allerede er forringet, planlegges vindkraftverk i sårbar og verdifull natur, som har vært lite påvirket av menneskelig aktivitet og inngrep. Intakte naturområder og natur med store verneverdier er uforenlig med vindkraftutbygging, og i tillegg kommer omfattende veinett og kraftlinjer som stykker opp og drenerer området. Aktiviteten er også stor under utbygging, drift og vedlikehold av anleggene, noe som igjen påvirker naturen rundt. Det innebærer at store naturområder bygges ut, og at inngrepsfri natur ødelegges. Slik natur er leveområder for truede, sårbare og rødlista arter. Utbyggingen fører til at naturområder blir fragmentert og redusert, og at sårbare og sjeldne naturtyper bygges ned. Arealinngrep er den desidert største akutte trusselen mot natur og artsmangfold både nasjonalt og globalt (les mer IPBES-rapporten fra fra FNs naturpanel), og 90 prosent av alle rødlista arter i Norge trues nettopp på grunn av arealendringer og arealødeleggelse. Ødelagte økosystemer gjør natur og mennesker langt mer sårbare for klimaendringene. Våtmarker, myr og skog er viktige både som karbonlagre og for å beskytte oss mot flom og tørke.
Hva mener Naturvernforbundet om vindkraft?
- Tiden for de store, naturødeleggende vindkraftutbyggingene er definitivt over.
- Vindkraft på land må kun planlegges som mindre anlegg, i industrialiserte områder, langs etablerte infrastrukturnettverk, eller på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet. Også i slike områder må det tas hensyn til natur og friluftsliv og unngås utbygging i områder med verdifullt fugleliv.
- Norge må bli fossilfritt innen 2040. Det trengs en massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt reduksjon av petroleumssektoren for å fase ut fossil energi.
- Alle gitte vindkraftkonsesjoner som har konsekvensutredninger som er eldre enn 5 år, må gjennomgå ny konsesjonsbehandling. og konsesjonshavere som søker om utsatt oppstart av drift, må få avslag.
- Hensynet til naturmangfold, eksisterende bosetting, friluftsliv, naturbaserte næringer og samiske rettigheter må være krav i lovverket som regulerer vindkraft.
- Vindindustrien må få automatisk avslag i alle reindriftsområder
- Krav og vilkår i miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA) må formuleres konkret og tydelig og være langt strengere. NVE og Miljødirektoratet må føre tilsyn og sørge for at vilkårene overholdes. Brudd på vilkår må medføre at prosjekter stanses, og at konsesjoner trekkes tilbake.
- Ny fornybar energi må bidra til å redusere forbruket av fossil energi. All produksjon av fornybar energi, også vindkraft, kan bidra til å fase ut fossil energi, om ikke totalforbruket økes. Mer enn halvparten av energibruken i Norge er fortsatt fossil, og i Europa er andelen fossil energi langt høyere. Utfasing av olje, gass og kull, betydelig energieffektivisering, omlegging av transportsektoren samt produksjon av fornybar energi er tiltak som trengs for å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Les mer i Naturvernforbundet rapport "Et fossilfritt Norge i 2040".
Hva kan være utfordringene knyttet til vindkraftproduksjon?
- Store, unike naturområder bygges ned.
- Inngrepsfri og lite berørt natur ødelegges.
- Leveområder for truede, sårbare og rødlista arter blir fragmentert og redusert.
- Svært mange av vindkraftanlegga som er bygd ut i Norge idag, er tvunget inn i reinens leveområder og utgjør en stor trussel mot samisk naturgrunnlag.
- Folks nærnatur og friluftsområder omgjøres til industriområder.
- Lokalbefolkningens motstand mot vindkraftanlegg øker.
- Store arealavtrykk fra anlegg. Hver vindturbin trenger nærmere 1 km anleggsvei samt en stor oppstillingsplass. Når dette plasseres i inngrepsfri og verdifull natur, skaper det selvsagt reaksjoner.
- Arealinngrep utgjør allerede den desidert største trusselen mot natur og artsmangfold både nasjonalt og globalt
- 90 prosent av alle rødlista arter i Norge trues nettopp på grunn av arealendringer og arealødeleggelse.
- Vindkraftindustri øker dette presset slik mange anlegg bygges i dag.
Hvordan jobber Naturvernforbundet med vindkraftutbygginger?
Naturvernforbundet jobber nasjonalt opp mot energi- og miljømyndigheter for å bevare naturen og kreve miljøhensyn i vann- og vindkraftkonsesjoner. Organisasjonens lokal- og fylkeslag gjør den viktige jobben med å ta vare på naturen rundt om i kommunene. Det er i hovedsak våre aktive og tillitsvalgte lokalt som gir innspill til politikere, miljøforvaltning og utbyggere og skriver høringsuttalelser og eventuelt klager på vindkraftkonsesjoner. Vi samarbeider tett med andre natur- og friluftsorganisasjoner både lokalt og nasjonalt i en rekke vann- og vindkraftsaker.
Se en oversikt over arbeidet vårt nasjonalt og lokalt her
I Naturvernforbundets prinsipprogram, vedtatt på landsmøtet i 2018, står det:
Naturvernforbundet er opptatt av at ny fornybar energi må bidra til å redusere forbruket av fossil energi. Sammen med energisparing må Norge satse på ny fornybar energi, slik som bio- og solenergi, bølge- og vindkraft og geovarme. Ved all utbygging må det tas særskilt hensyn til naturmangfold, folkehelse, landskap og tradisjonelle naturbaserte næringer.
Ressurser og dokumenter
Inspill til endring i konsesjonssystemet for vindkraft
Innspill til St.meld om vindkraft
Les og se Naturvernforbundets appell på demonstrasjon mot vindkraft 8. september 2019
Uttalelse fra Mosjøen-møtet i juni 2020 om vindkraft på Øyfjellet
Les mer om hva Naturvernforbundet mener om Rammeplanen for vindkraft
Les mer om hva Naturvernforbundet mener om klima
Uttalelser fra Naturvernforbundets landsstyre:
Spar Innvordfjellet (Landsstyreuttalelse 2020)
Stans naturødeleggende vindkraftindustri (Landsstyreuttalelse 2020)
Naturvernforbundet krever full gjennomgang av det miljøfaglige grunnlaget for gitte vindkraftkonsesjoner (Landsstyreuttalelse 2019)
Bekymret for konsekvensene av nasjonal ramme for vindkraft på land (Landsstyreuttalelse 2019)
Omfattende vindkraftutbygging ødelegger verdifull natur i Trøndelag (Sentralstyreuttalelse 2019)
Ingen vindindustri i reinens leveområder! (Landsstyreuttalelse 2018)
Finnmarks natur må ikke erstattes av vindindustri (Landsstyreuttalelse 2017)
Krever et fossilfritt Norge i 2040 (Landsstyreuttalelse 2019)
Andre ressurser om vindkraft:
Vindkraftsaker i Naturvernforbundet
Naturvernforbundet i Rana og omegn, med tilslutning fra fire fylkeslag: Innspill til stortingsmeldingen om vindkraft på land
Naturvernforbundet i Ávjovárri: Rapport - Vindkraft eller reindrift
Fylkeslaget i Trøndelag: Informasjonsavis om vindkraftutbygging i Vikna
Fylkeslaget i Trøndelag: Faktahefte om vindkraft
Advokatfirmaet DSA: Vurdering av hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at konsesjoner kan bli omgjort
Artikkelen ble sist oppdatert: 12.01.2021