– Regjeringen ser bort fra hele naturmangfoldloven, og dessuten forvaltningslovens utredningsplikt. For å etterleve Stortingets krav, er regjeringen nødt til å trekke tilbake konsesjoner som er ugyldige også på disse punktene, sier Christian Steel i Sabima.

Sju natur- og friluftslivsorganisasjoner har fått utført en juridisk vurdering av en av de relevante konsesjonene, Bremangerlandet vindkraftverk. Advokaten finner at konsesjonen til Bremangerlandet bryter med lovverket på flere punkt, og at den dermed må trekkes tilbake i regjeringens gjennomgang.
– Vår vurdering er at konsesjonen er ugyldig blant annet på grunn av utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og dårlig utredning om fugl og naturtyper, ikke utredet konsekvenser for flaggermus, ikke utredet klimagassutslipp ved bygging i myrområde, og for dårlig utredet havn og atkomstløsning. Både samlet og hver for seg kan disse manglene ha hatt avgjørende betydning for vedtaket, og konsesjonen bør derfor trekkes tilbake, sier advokat Tine Larsen i Dæhlin Sand Advokatfirma.

Organisasjonene som står bak den juridiske vurderingen er Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norsk Ornitologisk Forening, Sabima, WWF Verdens naturfond, Norsk Friluftsliv, og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Da konsesjonen til Bremangerlandet ble gitt, innrømmet Olje- og energidepartementet at kunnskapsgrunnlaget på fugl var dårlig, og departementet satte som vilkår i konsesjonen at utbygger skulle gjøre flere undersøkelser i etterkant. Men da ny kunnskap kom, og viste at millioner av fugler trekker gjennom området, var konsesjonen allerede gitt.

– Dette er nettopp grunnen til at loven krever at kunnskapsgrunnlaget skal være på plass før avgjørelsene tas. Fugletrekk og andre naturverdier må utredes grundig på forhånd for å unngå enorme konsekvenser for fuglelivet, sier Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i NOF.

Organisasjonene mener at det finnes mange slike eksempler på at vindkraftkonsesjoner er gitt på ugyldig grunnlag, og krever at naturmangfoldloven og forvaltningslovens utredningsplikt skal legges til grunn i regjeringens gjennomgang av konsesjoner. De mener også at loven helt tydelig åpner for at konsesjonen kan trekkes tilbake i disse tilfellene.

– Vi har sett en rekke eksempler på at konsesjoner er gitt når man knapt aner hva slags naturmangfold som finnes i området. Innvordfjellet i Trøndelag er et annet tilfelle, hvor utbygger ble pålagt i ettertid å kartlegge den truede hubrobestanden. Det er rett og slett hårreisende at forvaltningen tillater rasering av verdifulle naturområder, når vi står midt i en naturkrise, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

På Bremangerlandet er klima og karbonlagring et annet tema som er dårlig utredet. Myr er en naturtype som inneholder spesielt mye karbon, men det ble ikke gjort noen utredning av hvor mye karbon som kommer til å slippes ut i atmosfæren når myra i området blir ødelagt.

– Hvis det er høye karbonutslipp i forbindelse med utbyggingen, vil jo hele argumentet for utbygging av fornybar energi bli sterkt svekket, og det påvirker selvfølgelig interesseavveiningen om fordeler og ulemper av vedtaket, sier Ask Lundberg.

Organisasjonene er enige om at saken viser med all tydelighet hvor slepphendt det gamle konsesjonssystemet har vært.

– Vi har store forventninger og krav til at det nye konsesjonssystemet skal forbedres kraftig for å unngå at slike tillatelser blir gitt i framtiden, sier styreleder i Den Norske Turistforening, Per Hanasand.