1. Torskens fødestue

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) er helt unike, og blant de aller mest produktive havområdene som finnes på planeten vår. Det er gyteområdet for verdens siste, robuste torskestamme, i tillegg til en rekke andre fiskearter som sei, hyse og sild. Disse gir oss tusenvis av fiskemåltider og milliarder av inntekter hvert eneste år. 

Hele 70 prosent av all fisk som fiskes langs norskekysten og i Barentshavet antas å ha vært innom LoVeSe i løpet av livet – gjerne i egg – og larvefasen, den perioden de er mest sårbare for påvirkning fra petroleumsaktivitet.

2. Havets regnskog

I havområdet utenfor LoVeSe finner vi også verdens største kaldtvannskorallrev – Røstrevet. Korallrevene er havets regnskog. De er blant Norges aller mest artsrike naturtyper, og et viktig leveområde for mange fiskeslag.  Korallene vokser sakte, kun 1-2 mm i året, og er svært sårbare for påvirkning.

3. Europas største sjøfuglkoloni

Lofoten, Vesterålen og Senja er også utrolig viktige områder for sjøfuglene våre. På Røst og Værøy holder fastlands-Europas største sjøfuglkoloni til. Her hekker nesten 20 prosent av norskekystens hekkende sjøfugler. For eksempel er Røst den største hekkeplassen i Norge for den sterkt truede lundefuglen. I tillegg har Lofoten og Vesterålen en betydelig bestand av storskarv og teist, det er en del av kjerneområdet for verdens tetteste bestand av havørn, og flere av få havsulekolonier i Norge finnes her.

4. Ikke verdt risikoen

All oljevirksomhet medfører en risiko. Selv med best tilgjengelig teknologi og oljevernberedskap finnes det ingen garanti mot ulykker. Lekkasjer og mindre oljeutslipp skjer regelmessig i forbindelse med olje- og gassutvinning i Norge. Dette vil kunne være svært skadelig for fiskeegg og larver i området.  I tillegg ligger oljefeltene bare noen få kilometer fra land. Ved et oljeutslipp vil oljen derfor med stor sannsynlighet kunne nå land, hvor den vil søle til strandsonen og utgjøre langvarig fare for de verdifulle kystressursene. 

Sjøfugl er også svært sårbar mot oljesøl. I perioder hvor de legger egg eller skifter fjær er mange sjøfugl konsentrert på ett sted. Forskning har dokumentert at én oljedråpe er nok til å ødelegge isolasjonen i fjærdrakten til sjøfuglene slik at de fryser i hjel. Dessverre er lundefuglen og flere andre sjøfugl allerede i dramatisk nedgang. Siden overvåkingen startet opp på slutten av 70-tallet, har bestanden av sjøfugl på Røst blitt redusert fra 1,5 millioner par til under 200 000 par i 2024. Etter 16 år med nesten total dødelighet blant lundefuglunger på Røst har det vært en positiv utvikling de siste to årene. Et oljeutslipp vil derimot kunne bety kroken på døra for den hardt svekkede lundefuglbestanden og andre truede sjøfugler.

5. Vi har nok kunnskap

Havet trenger bedre vern. Og det er få steder hvor vi har samlet et like stort kunnskapsgrunnlag om som havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De negative konsekvensene av oljevirksomhet i kombinasjon med sårbare og unike naturverdier gjør at konklusjonen er soleklar. Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag advarer alle mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er samstemte i at petroleumsaktivitet i disse havområdene ikke er forenelig med å ta godt nok vare på de unike naturverdiene. Med andre ord har vi nok kunnskap til å gi områdene et varig vern mot petroleumsvirksomhet.

6. Klimaet tåler ikke mer olje og gass

Norge har i likhet med de fleste andre land forpliktet seg til å unngå katastrofale klimaendringer. Dersom vi skal nå klimamålene er det ikke rom for å lete etter mer olje og gass. Det sier både FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA). Også  Klimautvalget 2050 mener at det ikke vil være mulig for Norge å bli et lavutslippssamfunn uten å omstille oss vekk fra olje- og gassproduksjon.

7. Etterspørselen går ned

Noen partier hevder at det nå er nødvendig å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet av hensyn til energisikkerhet i Europa. Men det tryggeste, og sikreste alternativet for EU er å bli mindre avhengig av import gjennom sårbare rørledninger. Og det har de skjønt. EU satser nå stort på lokale og fornybare løsninger og beveger seg nå i rekordfart vekk fra fossilt. Siden 2022 har etterspørselen etter gass blitt redusert med 20%. Med den fallende etterspørselen som er ventet i EU fremover, vil de ikke lenger ha behov for at Norge finner og utvinner nye gassreserver.

Dessuten mener Sokkeldirektoratet at det først og fremst er muligheter for å finne olje og ikke gass i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Med andre ord vil ikke en åpning av våre aller mest sårbare fiskeriområder bidra til økt gasseksport til EU.

8. Grønne arbeidsplasser er framtida

Kampen for oljefrie havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke bare om å ta vare på Norges viktigste matfat. Det handler også om hva vi skal leve av i framtida. Å si nei til petroleumsaktivitet i LoVeSe, er samtidig å si et klart og tydelig JA! til områdets (og landets) viktigste fornybare næringer, nemlig fiskeri og turisme, som begge er avhengige av et friskt hav fullt av liv.

9. Norge er godt rusta for omstilling

Norge er godt rustet for en omstilling vekk fra olje- og gass til mer bærekraftige næringer. Faktisk blir Norge ansett som et av oljelandene i verden som har best forutsetninger for å håndtere en omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon. Dette skyldes blant annet Pensjonsfondet og en høyt utdannet befolkning. Opp gjennom historien har norsk arbeidsinnsats, kompetanse og evne til å utnytte mulighetene bygd det samfunnet vi er stolte av å bo i dag, og det gir oss selvtillit til å tørre å satse også i den nye lavutslippsøkonomien.

10. Nordmenn flest sier JA til et oljefritt LoVeSe

Både tidligere og nyere undersøkelser viser at et flertall av Norges befolkning ønsker å beskytte Lofoten, Vesterålen og Senja mot olje og gassvirksomhet. Nordmenn sier nei til petroleumsvirksomhet i LoVeSe.

Amanda Iversen Orlich, Natur og Ungdom