Da planene om regulering av Gjende og vannkraft i Sjoa kom opp, slo Resvoll-Holmsen alarm. Hun sto på dag og natt for å redde det vakre vassdraget i hjertet av Jotunheimen. Det kan alle som går Besseggen og besøker nasjonalparken nå glede seg over.

«Hun fungerte nesten alene som en egen pressgruppe. Avisinnlegg, foredrag, fotografier og dikt kom i en strid strøm, og i sakens sluttfase tok hun nærkontakt med både statsråder og stortingsfolk. Det er all grunn til å hevde at uten hennes imponerende innsats ville Sjoa og Gjende i dag ligget der som landskapsruiner. Slik ble hun vår første moderne natur- og miljøverner», skriver Bredo Berntsen i sin biografi.

Selv skrev hun dette i Turistforeningens årbok fra 1917: «Det fòr som en Skræk i mig ved det eventyrlige Syn at Industriens lange knoklete arm skulle strekke seg herinn og øse av Gjendes smaragdgrønne Vand.»

Hanna Resvoll-Holmsen fikk stor betydning for Naturvernforbundet. Hun sto på den første medlemslisten fra 1914, og i 1921 ble hun varamedlem i styret. Fra 1924 til 1940 satt hun som styremedlem. Gjende og Sjoa ble vernet i 1973.

Naturvernforbundet har bidratt til å redde en lang rekke norske elver. Blant dem finner vi Vettisfossen, som Naturvernforbundet (Vestlandske kretsforening) fikk fredet i 1924 – også det for 100 år siden i år. Det skjedde ved å betale grunneier Arnfinn Vetti 15 000 kroner for at han skulle gi avkall på å la fossen bli regulert eller endret på noen måte.

Men kampen er ikke over, selv i vernede elver. Nå er flere vernede vassdrag truet av utbygging. I den nye stortingsmeldingen om flom og skred argumenter regjeringen for å bygge ut mer vannkraft for å forhindre flomskader. Regjeringen åpner til og med for å bygge ut i elver og fosser som er varig vernet mot kraftutbygging.

På 1950- og 1960-tallet var det mange hardhendte vannkraftutbygginger i Norge. Tidligere statsminister Einar Gerhardsen så behovet for å verne. Han uttalte i 1963: «Så lenge kampen står mellom det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter, og så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Dette ga grunnlag for Verneplanen for vassdrag og Samla plan for vannkraftutbygging.

Den første verneplanen for vassdrag kom i 1973. Så kom Verneplan II i 1980, Verneplan III i 1985 og Verneplan IV i 1993. Verneplanen ble supplert i 2005, 2009 og 2018., og i dag er 390 vassdrag vernet mot kraftutbygging.

Få, om noen, har vel angret på at verdifulle elver og fosser er vernet. Verneplanen for vassdrag inneholder juvelene i norsk natur. Å bygge ut i elver og fosser som er varig vernet mot kraftutbygging er uakseptabelt.