– Dette er alvorlig. De viktigste verneområdene våre er uten skikkelig beskyttelse. Samtidig rapporterer Norge inn verneområdene som sterkere vernet enn de egentlig er. Her er vi på fullstendig gal kurs. Nå må det ryddes opp, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

2510 feilrapporteringer

Ifølge tall fra Klima- og miljødepartementet er 2510 naturreservater vernet etter strengeste internasjonale krav, det såkalte IUCN Ia. For å kunne innfri kravene til det sterkeste vernet skal menneskelig aktivitet og påvirkning være strengt kontrollert og begrenset. Det skal også være forbud mot fiske, fangst, utvinning og innsamling av ressurser.

En gjennomgang av verneforskriftene til norske naturreservater viser at vernet er begrenset. I vernebestemmelsene står det at «ingen må foreta seg noe som forringer verneverdiene». Men så åpnes det for en lang rekke unntak, og folk kan søke om dispensasjon til byggeaktiviteter, veibygging, motorferdsel, jordbruksdrift og mange andre tiltak. Når det gjelder jakt, fangst og fiske, er dette tillatt inne i naturreservatene.

Nesten alle får bygge, kjøre og grave

Naturvernforbundets blad Natur & miljø har hentet ut tall fra Miljøvedtaksregisteret som viser at det ermange dispensasjoner i naturreservatene. Av 4735 søknader om ulike tiltak fikk 4374 tillatelse i perioden fra 2013 til 2022. Myndighetene har altså valgt å gi grønt lys til 92 prosent av søknadene. Tiltakene spenner over et vidt spekter, fra bergverk og gruvevirksomhet til bygninger, motorferdsel og tele- og energianlegg. I Åkersvika ved Hamar er det for eksempel gitt tillatelse til bygging av en firefelts motorvei rett gjennom naturreservatet. 

– Ukultur som ikke kan fortsette

– Regjeringen må gripe inn og sørge for at verneområdene faktisk blir vernet, og at vi melder inn vernet på riktig måte til EU og FN. Praksisen med dispensasjoner er en ukultur som ikke kan fortsette, sier Gulowsen.

– Vi må innse at det er naturen vi lever av her i landet. Nå holder vi naturen i et jerngrep hvor selv ikke de vernede områdene slipper unna. Det er vi i ferd med å betale en svært høy pris for, for det er en grense for hva naturen tåler, sier Gulowsen.

Juksevern i havet

Også i havet viser det samme bildet seg. Alle de marine verneområdene er meldt inn til Det europeiske miljøbyrået og FN i den strengeste kategorien, IUCN Ia, mens nasjonalparkene er plassert i kategori II. Også vern i kategori II forutsetter forbud mot alle typer fiske, fangst og utvinning, bortsett fra fiske som er knyttet til forskning.

Det marine verneområdet Saltstraumen er et godt eksempel. Selv om det er kategorisert i strengeste vernekategori, UICN Ia, foregår det utstrakt fiske, troféjakt etter steinbit, taretråling og mudring inne i verneområdet.

Vernet i marine nasjonalparker er så dårlig at det ikke kan kalles vern. Det slår Havforskningsinstituttet fast i sin rapport Marint vern fra 2021. Der står det at «ingen av de norske marine nasjonalparkene (med mulig unntak for Jomfruland nasjonalpark) innfrir kravene for å melde inn sine sjøområder som marine verneområder.» Årsaken er enkel. Det er ikke innført forbud mot den viktigste årsaken til krisen i havet: Industrielt fiske. I nasjonalparkene Færder, Ytre Hvaler og Raet foregår det bunntråling og industrielt fiske som skader naturen som er vernet.

– Kan ikke føre FN bak lyset

– Regjeringen kan ikke fortsette å føre FN bak lyset, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Dette er juksevern, og det er nå ett år siden Havforskningsinstituttet meldte fra om det. Vi vil utfordre klima- og miljøministeren til å innføre sterkt vern med forbud mot fangst og fiske i alle verneområdene i havet, sier Schulze.