Tre grunner til at klimamål er viktige
Hvert femte år skal alle land sende inn sine oppdaterte mål under Parisavtalen. Hvorfor er klimamål så viktige?
Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, men skal nå sette nye mål for perioden frem til 2035. Hvor ambisiøse og konkrete disse nye klimamålene blir, vil ha stor betydning for både Norges grønne omstilling og vår troverdighet som en klimanasjon. Her er tre grunner til hvorfor klimamål – og kvaliteten på dem – er så viktig:
1. Klimamål viser vår vilje til å nå Parisavtalen
Klimamål er viktig fordi de reflekterer hvor stor innsats hvert enkelt land er villig til å legge ned for å oppfylle Parisavtalen. Hvert land forplikter seg til å sette sine egne mål basert på sitt høyest mulige ambisjonsnivå for utslippskutt. Disse målene blir så rapportert til FN, som beregner den samlede globale innsatsen og vurderer om verden er på vei mot å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst 1,5 grader. Dersom summen av nasjonale mål ikke er tilstrekkelig, blir det tydelig at verden må øke ambisjonene. Derfor fungerer klimamål ikke bare som individuelle forpliktelser, men også som et viktig styringsverktøy for den globale klimainnsatsen.
FNs årlige statusrapport for 2024 slår fast at dagens klimapolitikk vil føre til en global temperaturøkning på minst 2,5 grader. Rapporten understreker at klimamålene må styrkes betydelig for å oppfylle Parisavtalen.
2. Klimamål gir tydelige signaler til samfunnet
Klimamål er viktig fordi det gir sterke signaler til samfunnet om når og hvor mye utslipp som skal kuttes. Dette skaper forutsigbarhet for både bedrifter og privatpersoner, som lettere kan forstå hvilken retning samfunnet beveger seg i. Klimamål fungerer også som et praktisk verktøy for faktisk å kutte utslipp, ettersom de ofte ledsages av konkrete tiltak og politiske virkemidler. Uten klare mål er det vanskeligere å måle fremgang og sikre at Norge beveger seg i riktig retning.
Norge har i stor grad oppfylt sine klimamål gjennom å kjøpe utslippskutt i andre land, kjent som klimakvoter. Flere samfunnsaktører mener dette skaper uklarhet og svake styringssignaler for samfunnet. Dette skyldes blant annet at det ikke er tydelig definert i dagens klimamål hvor mye utslipp som skal kuttes innenfor Norges grenser, eller hvor mye utslipp som kan kjøpes. Usikkerheten fører til at sektorer med mye utslipp utsetter klimatiltak.
Til nå har Norge kun kuttet 9,1 prosent utslipp, sammenlignet med 1990. Innen 2030 skal vi ha nådd 55 prosent kutt, mens vi innen 2050 skal ha kuttet 90-95 prosent av utslippene. Det er med andre ord en lang vei å gå, og tydelige signaler for sektorer med store utslipp vil være viktig.
3. Klimamål sikrer oppfølging av internasjonale forpliktelser
For at Parisavtalen skal ha reell effekt, er det viktig at landene følger opp de forpliktelsene som er inngått på klimatoppmøter. På disse møtene blir verdens land enige om nye tiltak for å styrke klimainnsatsen, og FN oppfordrer alle land til å innlemme disse tiltakene i sine nasjonale mål. På klimatoppmøte COP 28 i 2023 ble det enighet om en rekke klimatiltak som skal bidra til raskere utslippskutt globalt. Dette gikk blant annet ut på doble energieffektiviseringraten og tredoble fornybar energi-kapasiteten innen 2030, og omstille seg vekk fra kull, olje og gass i energisystemene. Sistnevnte var en historisk seier for det globale samfunnet, da oljelandene ofte gjør stor motstand.
Gode klimamål er viktig fordi land viser lederskap overfor andre nasjoner og kan fungere som forbilder i det internasjonale klimasamarbeidet. Dette skaper en positiv dominoeffekt, der ambisiøse mål i ett land kan inspirere andre til å følge etter.
Et eksempel til etterfølgelse er Storbritannia, som allerede har kommet ut med sine oppdaterte klimamål for 2035. I sine oppdaterte klimaforpliktelser refererer Storbritannia nettopp til tiltakene landene ble enige om på COP28.De har også inkludert at de jobber for å stanse utdelingen av nye letelisenser til olje- og gassindustrien i Storbritannia.
Hva mener Naturvernforbundet?
Norge må sette tydeligere og mer ambisiøse klimamål. Hittil har norsk klimapolitikk vært sterkt knyttet til EUs kvotesystem og fleksible mekanismer, noe som har ført til svake krav til nasjonale utslippskutt. Dette bør endres. Norges nye klimamål bør gi klare signaler og legge til rette for raske utslippskutt på hjemmebane som er i tråd med veien til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Miljødirektoratet, basert på råd fra EUs klimaråd, har foreslått et hovedmål om minst 80 prosent utslippskutt innen 2035 og et delmål på minst 60 prosent innenfor Norges grenser sammenlignet med 1990-nivå. Naturvernforbundet støtter dette, og vi er også enige i at Norge bør ha et eget mål for utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren.
I tillegg mener vi at følgende tiltak er nødvendige for å sikre et troverdig klimamål:
- Begrenset fleksibilitet: Bare sektorer som ikke skal være en del av et lavutslippssamfunn, som petroleumssektoren, bør kunne bruke fleksible løsninger.
- Ingen kvotekjøp for måloppnåelse: Utslippsmålene må ikke inkludere kjøp av klimakvoter gjennom Parisavtalens artikkel 6, utenfor vår deltakelse i EU ETS
- Tydelig planlegging med karbonbudsjett: Norge bør lage et utslippsbudsjett fram til 2050 for å unngå å utsette nødvendige tiltak.
- Naturens rolle: Klimamålene må sikre bevaring og styrking av naturens evne til å binde karbon.
Norge må ta et større ansvar. Parisavtalen handler ikke bare om nasjonale utslipp – den oppfordrer land til å inkludere bredere tiltak for å nå klimamålene. EUs klimaråd har påpekt at EUs mål ikke fullt ut ivaretar prinsippet om felles, men differensiert ansvar. Norges historiske utslipp er høye, og vi kan ikke kompensere for dette kun med nasjonale kutt. Derfor bør Norge gå lenger enn Miljødirektoratets forslag og også inkludere:
- Internasjonal luft- og sjøfart: Mål for utslipp fra drivstoff tanket i Norge, på linje med nasjonale utslippsmål.
- Forbruksbaserte utslipp: Redusere importerte utslipp i samme tempo som våre egne.
- Fossil energi: Inkludere informasjon om planlagt utvinning og infrastruktur for fossil energi i klimamålene.
- Sluttfase for olje og gass: Utvikle en helhetlig klima- og energiplan med en strategi for sluttfasen for norsk petroleumsvirksomhet.
- Klimafinansiering: Forplikte seg til årlig støtte til klimafinansiering i utviklingsland, med minst 67 milliarder kroner basert på Norges historiske utslipp og økonomiske kapasitet.
- Statlig eierskap: Avkarbonisere Statens pensjonsfond utlands investeringer og annet norsk statlig eierskap i utlandet.
En helhetlig klimapolitikk for framtiden: Ved å inkludere disse tiltakene vil Norges klimamål bli sterkere og mer i tråd med Parisavtalens forpliktelser. Det vil også sende et tydelig signal om at Norge tar sitt historiske ansvar på alvor og aktivt bidrar til en rettferdig global omstilling.
