Hvert år legger regjeringen frem en klimastatus og –plan i forbindelse med forslag til statsbudsjettet, også kalt “Grønn bok”. I hovedsak er dette regjeringens måte å rapportere om deres arbeid for å kutte utslippene og hvordan vi ligger an til å nå klimamålene våre, etter klimaloven. Så hvordan går det egentlig med regjeringens klimainnsats?

1. Klimapolitikken går enda dårligere enn forventet

Til tross for ambisiøse mål for klimapolitikken, leverer regjeringen altfor lite utslippskutt. Målet er å kutte 55 % av klimagassutslippene fra 1990-nivå innen 2030, men dagens politikk vil knapt kutte 26 %. Det er langt unna hva Norge er forpliktet gjennom Parisavtalen, og milevis unna hva regjeringen lovet i sin egen regjeringserklæring.  

2. Svikter på hjemmebane 

I stedet for å oppnå kuttene her hjemme, åpner regjeringen nå få for å nå deler av målene gjennom å kjøpe utslippskutt i andre land, også kjent som klimakvoter. Dette er godkjent under forpliktelsene våre til Parisavtalen. Men bruken av kvoter har en klar bakside.

Hvis vi skal klare å omstille oss til et lavutslippsamfunn i 2050, altså et samfunn som har kuttet 90-95% av utslippene våre sammenlignet med 1990, er det å kutte utslipp her hjemme svært viktig. Bruken av klimakvoter bidrar til å utsette dette. Det vil også bli langt mindre kvoter å kjøpe fremover, noe som kan gjøre at det vil bli vanskeligere å “kjøpe seg fri” i årene fremover. 

3. Fortsatt lite konkret  

Før sommeren gikk Riksrevisjonen hardt ut og kalte regjeringen sin klimapolitikk kritikkverdig. Noe av kritikken gikk ut på at regjeringens grønne bok gir begrenset informasjon om hvordan vi egentlig skal klare å nå klimamålene vi har satt oss. Til tross for ambisiøse mål, mangler det konkrete virkemidler, ansvarsfordeling og en tidsplan for å komme i mål.  

Også i årets grønne bok er det få virkemidler som er tidfestet. Det finnes heller ingen sektormål eller veikart for hvordan utslipp skal kuttes i de ulike sektorene fram til 2050. Riksrevisjonen påpekte at “manglene illustrerer usikkerheten ved å få etablert virkemidler som faktisk vil få oss til 2050 som et lavutslippssamfunn”. Dette er fortsatt gjeldene.  

4. Mangler et langsiktig perspektiv

Da Klimautvalget 2050 sin rapport kom ut i fjor etterspurte de et mer langsiktig perspektiv for klimapolitikken. Blant annet bør det i større grad synliggjøres hvordan budsjettforslag i statsbudsjettet påvirker det langsiktige klimamålet vårt. Regjeringen skriver i grønn bok at det er vanskelig å si om budsjettet samlet sett bidrar til å redusere eller øke klimagassutslippene. Dette er, mildt sagt, ganske urovekkende. 

Samtidig ser det ut til at midlertidige og kortsiktige løsninger, slik som bruk av biodrivstoff til industri og transport, tar mye plass i planene for å kutte utslipp. Regjeringen har heller ingen plan for å fase ut oljeproduksjonen, men satser heller på å elektrifisere sokkelen med kraft fra land og hav. Kostbare, ressurskrevende og kraftkrevende løsninger som på kort sikt kanskje ser pent ut på klimaregnskapet til regjeringen, men som ikke vil ta verken oss eller verden til et lavutslippssamfunn i 2050.   

5. Kutt i budsjettet til klimatiltak  

Ikke bare er klimapolitikken utilstrekkelig, men regjeringen kutter også drastisk i nødvendige tiltak. I stedet for å øke innsatsen, gjør regjeringen det enda vanskeligere å kutte utslipp. 

– Drastisk kutt på 444 millioner i kutt til skogvern 
– Kutt i energisparetiltak til vanlige folk
– Reduksjon i drivstoffavgiften 
– Reduksjon i flypassasjeravgiften med nesten 30 prosent
– Kutt i de kommunale ordningene klimasats og natursats  

Heldigvis økes CO2-avgiften noe, men ikke fort nok, og i mindre grad for oljebransjen.