Hva ligger bak tallene i Norges utslippskutt?

Det var en nedgang i utslipp av klimagasser i 2024. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser forbedring, men faktaene bak tallene forteller en litt annen historie.

Nedgang på 12,4 prosent siden 1990

Norge har redusert utslippene med 12,4 prosent siden 1990, melder SSB. Fra 2023 til 2024 har utslippene gått ned 3,5 prosent. Det er gode nyheter at utslippstallene går nedover. Likevel bør vi løfte tempoet enda mer for å nå målene vi har satt oss.

Et av målene som er lovfestet i klimaloven er en nedgang på 55 prosent innen 2030. sammenlignet med 1990. For å nå klimamålene må Norge trolig ty til kjøp av klimakvoter, kjent som utslippskutt i andre land, både innenfor og utenfor EU. Norge har også som mål å være et lavutslippssamfunn i 2050, og ha kuttet 90-95 prosent siden 1990.

Klima- og miljøministeren sier til NTB at nedgangen er et bevis på at norsk klimapolitikk fungerer. Men bak tallene ligger det mange tilfeldigheter og midlertidige løsninger som ikke vil vare på sikt. Dagens klimapolitikk er ikke godt nok tilpasset en trygg og effektiv overgang til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Norsk Klimastiftelse følger Norges utvikling mot 2030- og 2050-målet. Grafen viser at vi ikke vil nå målet om utslippskutt slik klimapolitikken og tiltak står nå. Besøk tilnull.no for mer informasjon.

Norsk Klimastiftelse følger Norges utvikling mot 2030- og 2050-målet. Grafen viser at vi ikke vil nå målet om utslippskutt slik klimapolitikken og tiltak står nå. Besøk tilnull.no for mer informasjon.

Elektrifisering av sokkelen forlenger oljealderen

Det har vært en nedgang i utslippene fra Norges olje- og gassutvinning med 4,6 prosent sammenlignet med 2023, som blant annet skyldes elektrifisering av sokkelen. Likevel står denne sektoren for de høyeste utslippene i Norge, og utslippene er 33 prosent høyere enn i 1990.  

Elektrifisering av sokkelen slår ut i form av reduserte utslipp på det norske klimaregnskapet, men siden tiltaket kan bidra til å forlenge oljealderen er det ingen god klimanyhet i et lengre perspektiv.

Hva er elektrifisering av sokkelen?

For å drive en oljeplattform kreves det mye strøm. Elektrifisering handler om å erstatte bruken av gass for strøm, som gir store utslipp av CO2, med fornybar strøm fra land.

På den måten kutter selskapene utslippene fra oljeplattformen og Norge kutter sine nasjonale utslipp. Olje- og gassektoren står i dag for de største utslippene i Norge, omtrent en fjerdedel av norske utslipp.

Naturvernforbundet mener elektrifisering av sokkelen strider med våre internasjonale klimaforpliktelser om å fase ut olje og gass i energisystemene, og er feil prioritering av vår fornybare strøm.

Les mer om hva vi mener om elektrifisering av sokkelen her.

Ingen bærekraftig omstilling i transporten

Veitrafikken bidro mest med en nedgang på 6,1 prosent fra 2023 til 2024, blant annet på grunn av lavere bruk av drivstoff, og flere kjørte elbil. Flere elbiler som erstatning for bensin- og dieselbiler er bra, men det demper bare noen av miljøutfordringene fra bilbruk. Dekkslitasje med spredning av mikroplast, arealbruk for veiutbyggelse, ulykkesrisiko og mye av svevestøv- og støyproblematikken er der fortsatt.

Økt bruk av biodrivstoff gir utslippskutt i statistikken, men kan ha store negative konsekvenser for areal, skog og miljø.

Vi trenger elbil og alternative drivstoff, men ressursene er knappe. En bedre og mer langsiktig løsning er å satse mer på å begrense transportbehovet og flytte transport fra bil og fly til bane, buss, sykkel og gange.

Lavere produksjon i industrien, men ingen omstilling

Utslippene fra industrien gikk ned med 2,1 prosent sammenlignet med 2023 – et mye lavere tempo enn året før. SSB melder at nedgangen skyldes mye på grunn av driftsstans, men også på grunn av overgangen til mer elektrisitet og bioenergi, som første til mindre bruk av olje og gass. Denne nedgangen viser at det går for sakte mot en strukturell endring av industrien, som vil gi varige utslippskutt.

Kraftkrevende industri, slik som metall-, mineral og kjemisk industri, har fått flere milliarder i kompensasjon for høye strømpriser (kjent som CO2-kompensasjon). Fremover må minst 40 prosent av kompensasjonen bedrifter får utbetalt, benyttes til tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering. Dette er gode nyheter, og et steg i riktig retning.

CO₂-kompensasjon

I 2024 landet regjeringen en ny enighet om CO₂-kompensasjonsordningen ut 2030. Kraftkrevende industri, slik som metall-, mineral og kjemisk industri, får i dag kompensasjon for at EUs kvotesystem slår ut med høyere strømpriser i Norge.

Tidligere har ikke kompensasjonsordningen satt noen krav til at midlene skal brukes til klimatiltak, og industrien har hatt lite insentiver til større tiltak for klimaomstilling og energisparing.

Under den nye ordningen skal minst 40 prosent av kompensasjonen som bedrifter får utbetalt benyttes til tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner eller energieffektivisering. Mottakerne må levere en forpliktende klima- og investeringsplan. Endringene i ordningen skal støtte grønn omstilling i norsk industri og styrke konkurransekraften til kraftkrevende industri
i Norge. Den nye forskriften for CO₂-kompensasjon for 2021-2030 ble sendt på høring høsten 2024 for innspill, og trer i kraft snarest

Naturvernforbundet mener

  • Vi mangler de store endringene. Klimapolitikken gir ikke de varige løsningene vi trenger for å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050.
  • Vi trenger tydelig politisk styring. Vi må ha et klimamål som viser at utslippskuttene skal tas hjemme i Norge – og som begrenser bruken av klimakvoter.
  • Vi må ha en plan for olje- og gassnæringen. En gradvis og rettferdig utfasing må sikre både arbeidsplasser og videre bruk av viktig kompetanse.

Kilder

SSB, Klar nedgang i utslipp av klimagasser i 2024: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft/artikler/utslippsnedgangen-fortsatte-i-2024

Regjeringen.no, sitat fra klima- og miljøministeren: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forelopige-tall-ssb/id3108029/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20250606

SSB, Fordeler og ulemper med biodrivstoff https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/stadig-mer-alternativt-drivstoff-i-transport  

Naturvernforbundet, Elektrifisering av sokkelen https://naturvernforbundet.no/elektrifisering-av-sokkelen/

Dagsavisen, Industrigiganter forurenser mest – får milliarder i utslippsstøtte https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/07/04/industrigiganter-forurenser-mest-far-milliarder-i-utslippsstotte/

Norsk Klimastiftelse, tillnull.no
https://www.tilnull.no/klimagassutslipp

Utslippskutt i industrien, Menon Economics, https://menon.no/uploads/images/2023-130-Klimagassutslipp-siden-1990-1.pdf