Hva sier Parisavtalen?
I 2015 ble verden enig om en ny global klimaavtale. Men hva sier avtalen?
1. «Godt under 2 grader og helst under 1,5 graders oppvarming»
Før klimaforhandlingene i Paris krevde 106 av verdens mest sårbare land at den globale oppvarmingen skulle begrenses til maksimalt 1,5 grader. Logikken er enkel: med mer enn 1,5 graders global oppvarming forsvinner en rekke land i havet, mens andre vil få langt dårligere muligheter til å produsere mat. Den rike del av verden har lange ment at dette kravet innebar for store, og for raske, utslippskutt.
I det endelige vedtaket heter det at verden tar mål av seg «å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2°C over før-industrielt nivå og å anstrenge seg for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C, i annerkjennelse av at dette vil vesentlig redusere risiko og konsekvenser av klimaendringer» (vår oversettelse).
Dette er langt mer ambisøst enn de fleste trodde på forhånd. Tidligere har verden blitt enige om å begrense den globale oppvarmingen til makismalt 2 grader. Dette styrkes altså til «godt under» 2 grader. I tillegg er det en klar henvisning til 1,5 graders grensen. Parisavtalen fra 2015 innebærer dermed at alle land må gjøre langt mer for å kutte sine utslipp.
2. Nye klimaplaner hvert femte år frem til klimakrisen er løst
Det er et stort gap mellom Parisavtalens overordnende ambisjon og summen av enkeltlandenes klimainnsats. For eksempel anslås dagens klimapolitikk å føre til en global oppvarming på 3,5 grader, mens den nye ambisjonen altså er å begrense oppvarmingen til godt under to grader og helst under 1,5 grader.
Parisavtalen annerkjenner dette gapet og krever derfor at alle land kommer med oppdaterte og mer ambisiøse klimaplaner hvert femte år. For Norges del betyr dette at vi må levere nye klimamål til FN innen 2020.
3. Rike land oppfordres til å gjøre mer før 2020
Frem til 2020 er det kun rike land som har forpliktelser om å kutte utslipp. Gapet mellom hva som bør gjøres frem til 2020 og hva landene faktisk gjør er stort. Derfor oppfordres rike land om å gjøre langt mer for å kutte utslipp de neste årene.
Norge har lovet FN at vi skal kutte våre utslipp med 30 prosent innen 2020, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 2/3 av denne innsatsen skal gjøres i Norge. Etter enigheten i Paris burde disse målene økes, men i stedet har Regjeringen sådd tvil om vi kommer til å nå tidligere lovnader om kutt innen 2020.
4. Etter 2020 har alle land i verden klimaforpliktelser
Tidligere er det kun den rike del av verden som har klimaforpliktelser. Dette endrer seg fra 2020 hvor alle land må kutte utslipp. Samtidig sier Parisavtalen at rike land bør lede ann med utslippskutt og hjelpe fattigere land til å kutte sine utslipp gjennom økonomisk støtte, teknologioverføring og opplæring.
5. Verden skal bli «klimanøytral»
Etter forslag fra blant annet Norge ble det vedtatt at verden skal bli «klimanøytral» i andre halvdel av århundret. Tanken er at utslipp ikke behøver å kuttes dersom skogplanting og andre kreative løsninger kan suge ut tilsvarende mengde CO2 fra atmosfæren.
Naturvernforbundet har lenge vært skeptiske til en slik løsning. Når det nå er vedtatt er det avgjørende at kun gode prosjekter som sikrer varig klimaeffekt, og som ivaretar natur og lokalbefolkning, tillates. Å sikre dette blir en viktig del av vårt arbeid de neste årene.