Høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2018–2029

NTP legger viktige føringer for miljøkonsekvensene fra transportsektoren. Planen må bidra til å løse hele spektret av miljøutfordringer: klimagassutslipp, lokal luftforurensing, støy, naturødeleggelser, nedbygging av matjord, forringelse av friluftsområder etc. For å kunne løse disse må det føres en politikk som tar i bruk ny teknologi, samtidig som bruken av de mest miljø- og ressurskrevende transportformene reduseres. Vi må unngå at trafikkveksten nuller ut de positive effektene av ny teknologi.

Naturvernforbundets hovedbudskap:

• NTP må bli en helhetlig plan som bidra til 80 prosent reduksjon av transportsektorens klimagassutslipp fram til 2030.
• NTP må fastsette mål om nullvekst i vegtrafikken utenom de større byene og 20–30 prosents reduksjon i de større byene.
• NTP må fastsette mål om ytterligere 20 prosent overføring av gods fra lastebil til sjø og bane, utover det som legges til grunn i den såkalte godspakka.
• NTP må fastsette et nullvekstmål også for flytrafikken.
• Fokuset på bruk av biodrivstoff som klimaløsning i transportsektoren bør tones ned.
• Alle nye privatbiler, bybusser og lette varebiler etter 2025 må være elektrisk drevne, og det må satses sterkt på elektrisk drevne ferjer, landstrøm og mer bruk av elektrisitet i andre deler av transportsektoren.
• De nasjonale klima-, miljø- og vegbruksavgiftene må økes.
• Planene om tredje rullebane på Gardermoen og en ny rullebane på Flesland må legges på is.
• Videre motorvegutbygging må stanses. Det betyr også et klart nei til Nye Veiers motorvegutbygginger, som ikke engang drøftes i grunnlagsdokumentet. Eksisterende vegnett bør heller utbedres og vedlikeholdes, i hele landet, framfor bygging av store, nye veganlegg.
• Den valgte løsningen for E 16 og Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss er uakseptabel for klima, natur og matjord. Bedre løsninger må velges.
• Ideen om en ferjefri kyststamveg (E 39) må avblåses. Isteden må eksisterende vegnett utbedres, og det må satses på elektrisk drevne ferjer.
• Det er ikke nødvendig med mer enn én stamveg mellom øst og vest. Av hensyn til villrein og naturmangfold på Hardangervidda bør rv. 7 gjennom Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde på sikt fjernes.
• Det trengs økte statlige midler til kollektiv- og sykkelsatsing i byene, utover det transportetatene foreslår. Samtidig må staten stille strenge betingelser om at byene som mottar penger, fører en god arealpolitikk og ta i bruk restriktive virkemidler, slik at bilbruken reduseres og gange, sykkel og kollektivtransport prioriteres.
• Samme tenkemåte må også knyttes til jernbanebevilgningene, der regionene som har den mest ambisiøse planen om trafikkreduksjon, blir prioritert når jernbanemidlene fordeles. Av store jernbaneutbygginger er antakelig ny jernbanetunnel gjennom Oslo det viktigste prosjektet.
• I første omgang må høyeste prioritet for jernbanen være å øke og forbedre vedlikeholdet, slik at toget blir til å stole på. Vedlikeholdsetterslepet må tas igjen innen utgangen av 2029.
• Det er innen godstrafikk at toget kan bidra mest i form av klimagasskutt på kort og mellomlang sikt. Den såkalte godspakka må forsterkes med ytterligere tiltak og få høy prioritet, for å flytte gods fra veg til sjø og bane. Modernisering av den nasjonalt viktige Alnabru godsterminal må stå sentralt, sammen med mindre tiltak som kryssingsspor, elektrifisering og andre terminalutbedringer.
• Dobbeltspor og nye jernbanestrekninger må bygges slik at de kan trafikkeres av godstog og gi et løft for godstrafikken. Dobbeltspor gjennom Østfold og inn i Sverige er viktig og må sikres finansiering, gjerne gjennom en ordning der bompenger på E 6 bidrar til dette.
• Tromsbanen bør utredes ordentlig. I tillegg er det viktig med utbedring av Nordlandsbanen og Ofotbanen og banenettet for å få mer gods på bane mellom Sør-Norge/kontinentet og Nord-Norge.
• Vi trenger en plan for å styrke toget i konkurranse med flyet, som viser tiltak på kort, mellomlang og lang sikt. På kort sikt trengs det fokus på små banetiltak som gir rask effekt, i kombinasjon med statlige stimulanser som gir flere og raskere tog mellom landsdelene og til/fra Sverige. Planen må skissere større baneutbygginger på lang sikt, som må ses i sammenheng med behovet for å flytte gods fra veg til tog.

Vinteren/våren 2017 legger Samferdselsdepartementet fram storingsmelding om saken, og den behandles deretter av Stortinget.