Isen i Arktis er halvert siste tolv år og uskyldige land og mennesker betaler klimaregningen for Norges voldsomme oljevelstand. I nord er det sårbar natur og urfolk som rammes først av klimaendringene. Nå opplever nordområdene også et stort press fra hissige næringsaktører, skriver generalsekretær i Maren Esmark i Naturvernforbundet i denne kronikken.

Det er moralsk uforståelig at norske politikere ser nedsmeltingen av polhavet som en mulighet til økt petroleumsvirksomhet. Økt norsk oljeproduksjon framstilles av Regjeringen som den tryggeste, mest rasjonelle og rettferdige løsningen for både Nord-Norge, landet som helhet og resten av verden. Mindre is i Arktis er bare bakteppet for en rekke natur- og klimautfordringer i nord. Endret klima fører til åpning for mer skipstrafikk, muligheter for oljevirksomhet i ekstremt sårbare områder, fiskestammer på vandring og ny geopolitisk situasjon hvor stadig flere stater vil ha tilgang til de enorme områdene rundt Arktis.

Ingen oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Oljeindustrien har gjennom flere år kjørt en tung kampanje for å overbevise opinionen om at det er riktig å åpne de mest verdifulle og sårbare områdene langs kysten for oljeleting. Likevel viser en rekke meningsmålinger at et flertall av den norske befolkningen sier nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er særlig hensynet til naturverdiene, fiskeriinteressene og Norges bidrag til globale CO₂-utslipp som skaper motstanden.

Klima og forurensningsdirektoratet sier klart og tydelig nei til oljevirksomhet i havområdene rundt Lofoten og Vesterålen på grunn av forurensningsfaren. Direktoratet for naturforvaltning sier nei, polarinstituttet sier nei og Havforskningsinstituttet sier nei. Alle statens fagdirektorater fraråder petroleumsvirksomhet her av hensyn til fisk og sjøfugl. Fiskarlaget sier nei, Kystfiskarlaget sier nei og Fiskeri – og havbruksnæringens landsforbund sier nei.

Så langt har oljenæringen tapt kampen for å drive virksomhet i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen fire ganger. Fisk, fugl, fiskere og folket vant de første rundene, nå mobiliserer vi for å vinne de siste og avgjørende rundene.

Fiskeriforvaltning og klimaendringer

Som en følge av menneskeskapte klimaendringer skjer det store endringer i havet. Allerede ser vi konflikten som oppstår når makrellen har vandret ut av EUs farvann og over til Island og Færøyene. Det er ingen enighet om makrellkvoter og resultatet er et overfiske som nå har pågått i flere år. Hvilke andre konflikter kan vi vente mellom kyststatene når havet varmes og fisken vandrer? Ikke bare må Norge gå foran i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi må også gå i bresjen i de internasjonale fiskeriorganisasjonene for å løse utfordringene rundt overfiske og klimatilpasning. Kvotefastsettelse og høstingsstrategier må gi rom for økt stress fra klimaendringer og det trengs mer ressurser til forskning, kartlegging, overvåkning.

Nordområdenes natur- og kulturarv

Det har bodd folk i nordområdene i tusener av år som har basert livene sine på naturressurser som fiske og reindrift. Det er fortsatt intakt natur, store og fungerende økosystemer både på land, i fjordene og til havs. I dette opplever Naturvernforbundet at mange prosesser går raskt og uten nødvendig hensyn til natur, nærmiljøets interesser og tradisjonelle næringer. Den lokale forankringen mangler. Satsningen på gruvevirksomhet har så langt de mest graverende eksemplene.

Økende råvarepriser har de siste årene ført til stor interesse for ny gruvevirksomhet. Det er i den forbindelse søkt om utslipp til blant annet Førdefjorden og Repparfjorden, i tillegg til en kraftig økning av utslippene til Ranafjorden og Bøkfjorden. Alle disse søknadene omfatter utslipp av flere millioner tonn gruveavfall per år. I tillegg til gruveavfall, omfatter søknadene også utslipp av betydelige mengder skadelige kjemikalier, og til dels tungmetaller

I løpet av de kommende ukene skal regjeringen legge frem både en nasjonal mineralstrategi og en stortingsmelding om «Norge som verden fremste sjømatnasjon». Vi forventer et forbud mot sjødeponi og løfter om en mineralforvaltning som i langt større grad ivaretar natur og naturbaserte næringer.

Vi tror på en utvikling i nord i en region som har enorme fornybare ressurser, men verdiskapningen må være balansert og ivareta naturmangfold, naturbaserte næringer og folk i regionen. Å se issmeltingen i Arktis som en sjanse til å ta opp de siste restene av olje i stadig mer sårbare områder, er moralsk forkastelig.