Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som deltar i feiringa av Børgefjell denne helga. I dag er det 50 år siden Børgefjell ble vernet. 

– Det er uvurderlig at Norge har sikret et høyfjellsområde av Børgefjell sin karakter. Vernet av Børgefjell har sikret området mot inngrep etter opprettelsen for 50 år siden. Dette er en viktig seier i seg selv, i en tid da selv ikke verneområder er automatisk forskånet fra inngrep. I tillegg har fjellreven, en av Norges mest trua arter, hatt Børgefjell som en av sine siste og viktigste bastioner, sier Haltbrekken. 

Han mener Børgefjell-seieren ennå er til inspirasjon for miljøbevegelsen, 50 år etter. 

–Opprettelsen av Børgefjell nasjonalpark er en av de aller største seirene til norsk miljøbevegelse. Vernet betyr at vi har bevart et fantastisk område fritt for større naturinngrep. Det skal vi klare framover også, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Trues av klimaendringer

I dag er klimaendringene den største trusselen mot naturen i Børgefjell. 

– Vegetasjonen kryper oppover og vil forandre naturen helt om vi ikke får stansa de alvorligste klimaendringene. Derfor er den altfor høye norske oljeproduksjonen ikke bare et problem for naturen langs kysten men også for naturen ellers, også den som er vernet, sier Lars Haltbrekken. 

Naturvernforbundet spilte viktig rolle

Naturvernforbundet var sterkt delaktig i arbeidet med å få sikret Børgefjell som nasjonalpark, og  har aktivt deltatt i rådgivende utvalg om forvaltningen av nasjonalparken. Men på festdagen advarer Haltbrekken om å hvile på laubæra.

-Norge har fremdeles store utfordringer når det gjelder å sikre et representativt arealvern. Forskernes evaluering av vern i Norge (NINA-rapport 535) viser at særlig produktiv skog, lavlandsarealer og kystområder, særlig i sør- og midt-Norge er dårlig representert. Vi etterlyser en plan for etablering av et tilfredsstillende nettverk av verneområder også i havet og langs kysten. Det må prioriteres arealer som kan vernes fra fjord til fjell, sier Lars Haltbrekken. 

Naturvernforbundet arbeider blant annet  for å få etablert Preikestolen nasjonalpark i Rogaland og Storheia nasjonalpark i Trøndelag. 

I forbindelse med jubileumet arrangerer Naturvernforbundet en toppturtil Jetnamsklumpen lørdag 10. august.

Bakgrunn:

Børgefjell/Byrkije nasjonalpark ligger i et høyfjellsområde på grensen mellom Nordland,Nord-Trøndelag og Sverige. Parken ble opprettet 9. august 1963, som landets andre nasjonalpark, for å «bevare et stort naturområde tilnærmet fritt for tekniske inngrep, med store villmarkspregede områder for å sikre biologisk mangfold og et naturlig forekommende plante- og dyrelivet». Parken omfatter 1.447 km² og er den minst påvirka nasjonalparken i Norge.

Nasjonalparken omfatter et landskapet fra 270 meter over havet, og opp til Kvigtindens topp på 1699 moh. Berggrunnen består hovedsaklig av 1700 millioner år gamle granittiske gneiser. VassdrageneJengelvassdraget samt laksevassdragene Vefsna og Namsen har sine utspring i Børgefjell nasjonalpark. Skogen er stort sett bjørk, med endel furu på myrene. Tregrensen ligger ved 5-600 moh. Høyere opp er det mer karrige snaufjellsområder. Omkring 300 plantearter er registrert.

Her inne hekker fjellvåk, snøugle og kongeørn. I tillegg til den kritisk truede fjellreven, som har en av sine beste biotoper i Norge nettopp her, lever også jerv og gaupe her inne. Tamrein er vanlig å se i området. Parken er et viktig område for ender, vadere og andre våtmarksfugler, samt for ugler og andre rovfugler.

Samenes bruk av områdene preget kulturlandskapet inntil begynnelsen av 1900-tallet, og det er fremdeles tamreindrift i hele området. To reinbeitedistrikter har bruksrett i området: Tjåehkere(i Nord-Trøndelag) og Byrkije (i Hattfjelldalstraktene). I øst kommer det inn tamrein fra Sverige.Samene har hatt tamreindrift i området i minst 500 år, og det finnes mange samiske kulturminner i nasjonalparken.