Hva skjedde på klimaforhandlingsmøtet i Bonn?
Begynnelsen av det som blir et hektisk år med klimaforhandlinger ble ikke preget av hastverk. Klimaforhandlingsmøtet i Bonn 10.-14. mars ble likevel enige om å komme seg videre fra seminarstadiet og over til mer reelle forhandlinger.
Francis DejonEt av målene foran årets første klimaforhandlingsmøte var å enes om grovelementene til den nye klimaavtalen som skal vedtas i Paris neste år. Forhandlingene bærer imidlertid stadig preg av å bruke mye tid på seminarvirksomhet. Samtidig kommer stadig gamle og kjente motsetninger mellom landene til overflaten.
En av disse motsetningene dreier seg om hvordan en rettferdig fordeling av klimadugnaden egentlig bør se ut i åra etter 2020, når en ny klimaavtale skal tre i kraft. Den nye avtalen skal være gjeldende for alle land, samtidig som Klimakonvensjonens todeling av verden i industriland og utviklingsland i utgangspunktet ligger fast. Klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 endte meg enighet om at alle land tidlig i 2015 skal melde inn sine «tiltenkte nasjonalt bestemte bidrag». Men hva slags type bidrag, og hvor ambisiøse bidrag, skal man kunne vente av ulike land med ulikt historisk ansvar og ulik økonomisk kapasitet. I dette kjernespørsmålet er mistilliten fremdeles stor mellom viktige industriland og utviklingsland, og få land har beveget seg nevneverdig bort fra gamle posisjoner.
Dette forhandlingsmøtet unngikk å kjøre seg fast i prosedyrekrangler. Det var likevel delte meninger om hvordan forhandlingene best skal organiseres for å komme fram til et helhetlig tekstutkast innen årets toppmøte i Peru i desember. Så langt fins det ingen tekstutkast på bordet, og forhandlingene har ikke vært organisert med mål om å begynne å skrive tekst. Dette endres nå fra og med neste forhandlingsmøte i juni, i det den såkalte Durban-plattformen går over i mer formelle og reelle forhandlinger.
Det blir like fullt en krevende oppgave å produsere et avtaleutkast innen Lima-toppmøtet i desember. Og høsthalvåret ligger an til å bli et hektisk klimaforhandlingsår. Klimaforhandlerne skal møtes i juni og igjen i oktober før de tar med seg miljøvernministerne til Peru i desember. I september skal også verdens statsledere samles til et ekstraordinært klimamøte i regi av FNs generalsekretær. En ting er de fleste forhandlerne enige om, og det er at veien fram til Lima-toppmøtet, og utfallet der, vil bli avgjørende for mulighetene for å lykkes i Paris i 2015.