Havørnen svever rolig på lange kraftige vinger, høyt over land og hav, på jakt etter mat. Er du heldig får du se den når den stuper med utspilte klør og snapper fisk opp av havet, like enkelt og liketil som barna dine fisker godteri ut av godteskåla på lørdagskvelden.

Dette er historien om ørnen vi ikke greide å utrydde, historien om en fugl som har forlatt rødlisten, gjenerobret Norge og er i ferd med å vinne tilbake tapte områder på de britiske øyer.

– Bestanden av havørn i Norge er på et høyere nivå enn vi har hatt i historisk tid. Disse fuglene har alltid blitt jaktet på. Fra det tidspunktet folk fikk skytevåpen begynte de å skyte ørner. Men i 1968 ble havørnen fredet. Det er flere hundre år siden havørnen har fått være i fred, slik som nå, forteller Torgeir Nygård, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning.

Lov om utryddelse af rovdyr
Slik har det ikke alltid vært. I 1845 ble Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt innført. Målet var å utrydde rovdyr og rovfugler helt, og staten betalte skuddpremier for å oppnå det. De ble sett på som skadegjørere som skulle ut av norsk natur, og de ble bekjempet med våpen, gift og feller. I 1845 fikk du 40 skilling for hver ørn du leverte inn. Først på 1960-tallet, over hundre år etter, ble det slutt på ordningen. Fra 1846 og frem til 1968 ble det drept 114 000 ørner. Det blir nesten tusen fugler i snitt hvert år årlig, med 1851 som toppår, da hele 4620 ørner ble drept. Hvor mange av dem som var havørner, sier ikke statistikken noe om, men det må ha vært et betydelig antall, for da havørnen endelig ble fredet var bestanden på et historisk bunnivå.  

Erobrer nye områder
– Havørnen har vært i vekst siden fredningen i 1968. Havørn får i snitt bare én unge annethvert år, så bestanden vokser ikke fort. Nå har den gjenerobret mange av sine tapte områder og til og med erobret noen nye, forteller Torgeir Nygård, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning.

Det er nå mellom 4000 og 6000 havørner i Norge. Den hekker langs hele kysten fra Finnmark til Vest-Agder. Fuglene sees stadig oftere i Oppland og Hedmark, og i 2008 ble det også registrert en vellykket hekking på en øy utenfor Drøbak i Oslofjorden. I årene som kommer kan de stolte rovfuglene bli et vanlig skue også i Oslofjorden og på Telemarkskysten.

Vindmøllerparker truer
Alt ser såre vel ut for Nord-Europas største rovfugl, men de siste årene har en ny trussel dukket opp. I løpet av de kommende årene vil det bli bygd store vindmølleparker langs hele kysten. Hundrevis av vindmøller vil bli plassert i områder med havørn. På øya Smøla i Møre og Romsdal ligger en av Europas største vindmølleparker. 68 vindmøller er plassert i et område med mye havørn. Kort tid etter åpningen i 2005 gikk Norsk Ornitologisk Forening ut og kalte prosjektet en katastrofe for havørnen. Nygård kan fortelle at vindmøllene årlig dreper flere fugler.

– Vi har hatt en inngående studie på Smøla, hvor vi ser at det går med ganske mange havørner i vindmøllene, sier Nygård.

Studien viser at vindmøller i snitt dreper 0,1 havørn per år. På Smøla blir det 6-7 havørner i året. Siden undersøkelsene startet i 2006 har 49 havørner blitt drept av vindmøller.

– Et sluk i landskapet
– De flyr inn i vingene på vindmøllene og blir slått ned. De ser ikke på vindmøllene som noen trussel, og på avstand ser det ikke ut som vingene beveger seg særlig fort heller. Men faktum er at vingespissen beveger seg i 250 kilometer i timen på høyeste gir. Det går så fort at fuglene ikke ser den før det er for sent, forteller Nygård.

Tidligere var det en økning i antall havørner på Smøla. Etter at vindmølleparken åpnet har bestanden stabilisert seg.

– Smøla får påfyll av fugler som kommer utenfra. Den fungerer som et sluk i terrenget. Foreløpig har vi ikke sett noen nedgang. Hva vil skje hvis kysten blir fylt opp av vindmøller?  Planene om vindkraftutbygging er nok den største trusselen mot havørn som vi ser i dag, sier Nygård.

Skottland og Irland
Mer enn femti prosent av havørnene i Europa befinner seg i Norge, og vi har mellom 25 og 50 prosent av den globale bestanden. Nå bidrar norske havørner til at bestanden vinner tilbake gamle tilholdssteder i andre land.

– Havørnen ble utryddet på de britiske øyer på begynnelsen av 1900-tallet. Fra 1980-tallet og frem til i dag har vi eksportert 200 unger til Skottland, hvor de har etablert seg. I 2007 begynte vi å sende unger til Irland, som nå har fått 100 unger fra Norge. Vi regner med at det allerede til neste år vil bli vellykkede hekkeforsøk der, sier Nygård.

Havørn-fakta

Haliaeetus albicilla

Hører til haukefamilien

Status i Norge: livskraftig

Bestand i Norge: 4000-6000 individer

Trusler: Vindmøller, ulovlig jakt, eggsanking

Lengde: 77-95 centimeter

Vekt: 3,3-8 kilo

Føde: Fisk, sjøfugl, åtsler

Kilder: Norsk rødliste, Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Wikipedia