Hei Leif. Hvordan har dagen vært så langt?

Meningsfull.

Jaha, så hva innebærer en meningsfull dag for deg?

Statsråden har fått et spesielt oppdrag i det å lede ambisjonsgruppen. Derfor har vi i dag møter med alle de ulike delegasjonene. Aktuelle temaer blir om avtalen skal omhandle 1,5 eller 2 grader, når de globale utslippene skal ha nådd toppen, om det skal være kortsiktige-, mellomlange- eller langsiktige-mål. Skal man møtes videre hvert femte år, sjette år, fjerde år, tiende år også videre.  

Er det noe du synes er ekstra spennende i forhandlingene?

Det er jo fortsatt spennende i den forstand at man ikke på noen måte er garantert at det blir en avtale. Det er mange som tar det forgitt ettersom det er en positiv stemning, men det er ikke gitt. Så det spenningsmomentet tror jeg vil vare ved til (hmm…) lørdag klokka 15…

Ja, du tror det vil vare til lørdag klokken 15?

Njæ, går det så langt så går det nok inn i lørdagskvelden.

Men tror du man trenger en krise for å bli enige om en avtale?

Nei, det tror jeg ikke nå. Men det vil kanskje se ut som en krise.

Hvor mange klimatoppmøter er det egentlig du har vært på?

Jeg begynte i Montreal, så da må du nesten telle etter selv. Det er lenge siden.

(Vi teller oss bakover og kommer til at dette er hans tiende møte)

Noen minner du vil dele?

Altså hele prosessen virker fullstendig meningsløs for en som kommer utenfra. Men nå er jeg jo blitt sosialisert så jeg blir bare påminnet det meningsløse hver gang jeg skal fortelle om det til andre.

Jammen da er det jo greit å spørre om du har noen stalltips til nykommerne i år?

Ikke tro at du er dum bare fordi du ikke forstår det som foregår. Hold motet oppe!

Ja, det er jo et veldig godt tips. Hvordan tenker du klimamøtet her i Paris skiller seg fra tidligere klimamøter?

Den skiller seg på den måte at det skjer mye annet enn forhandlinger. Alle klimamøter har mye annet enn forhandlinger, men her ser vi det på pressedekningen, antall folk, hva de holder på med og hva de er interessert i. Vi ser at ikke-forhandlingsdelen er mye større enn forhandlingsdelen. Når man snakker om klimatoppmøte tenker folk flest at det er en forhandling av en traktat, men om man ser på avisutklipp og sånn er det mest som ikke har direkte med traktaten å gjøre. Men det skjer samtidig, med samme tema, det er relevant, gir bakgrunnsinformasjon og diskusjoner. Men det har ingenting med selve traktatformuleringen å gjøre. Det er ikke forhandlinger.

Hvordan er det å komme fra en rik oljenasjon som Norge og skulle forhandle med land her som allerede nå merker klimaforandringene enda tydeligere enn Norge? 

Hittil har det ikke vært noe problem for Norge at vi også produserer olje, men det kan jo kanskje komme i fremtiden at det blir mer stigmatisert enn hva det har vært hittil. Det at vi er rike får vi jo håpe at vi også er i fremtiden og det er jo noe vi har håndtert på en elegant måte hittil. Norge er gavmilde og gir mer støtte til mange prosjekter enn alle andre land på nesten alle indikasjoner du kan forestille deg å bruke.  

Ja, ettersom du har vært med noen år. Hva er ditt beste klimamøte historie?

Nei, det må jeg nesten tenke på. Det er så mange! Den verste var København.

Hvordan husker du København da?

Jeg husker det som en katastrofe. Som en personlig katastrofe, en katastrofe for prosessen, et katastrofe-fall i forventninger. Fra de helt oppspente forventningene om at dette skal bli stort, til null.

Men hva er annerledes i år da?

Forventningene er tilpasset realiteten på en helt annen måte. Og prosessen har tatt hensyn til de sensitivitetene som var i København.

Personlig katastrofe?

Jeg var budbringer for et stort prosjekt, «Norwegian-Mexican proposal», som ikke gikk gjennom. Det ble begravet i København. Men , en baby på 100 mrd dollar ble født og fondsideen gikk videre og er nå Green Climate Fund.

Vi blir avbrutt av at et annet møte skal starte i rommet og Leif må også videre til et annet møte. Det er ingen tvil om at det er høyt tempo og mye som skjer her i Paris.