Utålmodige utviklingsland krever klimakutt
De fattige landene er i ferd med å miste tålmodigheten i diskusjonen om nye utslippsmål for rike land. Øystater som trues av stigende havnivå krever at land som Norge reduserer sine utslipp med mer enn 40 prosent innen 2020. Under forhandlingene i Bonn krever utviklingslandene at rike land dropper unnskyldningene og setter nye, tøffe utslippsmål.
I dag ble det første møtet om nye utslippsmål for rike land avholdt i Bonn, Tyskland. Møtet var en del av arbeidet til forhandlingsgruppa AWG-KP, som skal komme fram til nye forpliktelser i perioden etter 2012 for de landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen (de såkalte Anneks I-landene). Enkelte rike land som Norge, EU og Canada har allerede satt seg utslippsmål for 2020, men så langt ligger disse målene langt fra reduksjonene FNs klimapanel sier er nødvendig fra rike land dersom man skal nå målet om maks to graders temperaturstigning.
- Bakgrunn: Er dagens utslippsmål gode nok? (PDF)
Utviklingslandene hadde allerede før dagens møte gjort det helt klart at de er lei av å vente på at rike land haler ut diskusjonen om nye utslippsmål: Da man i går skulle bestemme organiseringen av de kommende tolv dagenes forhandlinger, nektet u-landenes forhandlingsgruppe G77/Kina først å godta at store deler av tiden skulle brukes på å diskutere tekniske spørsmål som for eksempel regler for CO2-opptak i skog og jord, i stedet for det viktigste spørsmålet om framtidige utslippsreduksjoner.
EU og flere andre rike land mente på sin side at det er vanskelig å sette endelige utslippsmål før man har bestemt reglene for eksempel for hvor store utslipp man kan trekke fra utslippsregnskapet sitt som følge av CO2-opptak i skog og jord. De mente at det er viktig å konkludere på «means» før «ranges», en problemstilling som også tidligere har vært tema i forhandlingene. Utviklingslandene gikk til slutt med på å diskutere også disse temaene, men ga tydelig beskjed om at nye utslippsmål måtte være hovedprioritet. De beskyldte de rike landene for å skyve de vanskelige diskusjonene foran seg.
I dagens møte krevde Mikronesa på vegne av alliansen av små øystater (AOSIS) at rike land må redusere sine utslipp med mer enn 40 prosent innen 2020, og med over 90 prosent innen 2050. AOSIS frykter at havstigning vil utslette flere av de små øystatene, og mener at selv en temperaturstigning på to grader vil være for mye. Også flere andre utviklingsland krevde tøffere utslippsmål fra Anneks I-landene. Disse kravene ble – ikke overraskende – kontant avvist av enkelte store rike land, blant andre Japan og Russland. De ønsker ikke å forplikte seg til nye utslippsreduksjoner uten at utviklingslandene samtidig forplikter seg til å redusere sine utslipp.
- Bakgrunn: Hvor mye må utslippene reduseres?
Forhandlingsgruppa AWG-KP ledes for tiden av Norges tidligere forhandlingsleder Harald Dovland. Han har en vanskelig jobb i vente de nærmeste dagene: Arbeidsprogrammet som ble vedtatt av klimatoppmøtet i Poznan sier at man allerede på det pågående møtet i Bonn skal fatte vedtak om størrelsen på Anneks I-landenes samlede utslippsreduksjoner. Etter dagens første møte om temaet ser det ut til å bli vanskelig å fatte et slikt vedtak.