Sundtoft slår tilbake
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener kritikken fra miljøorganisasjonene er urimelig. Hun svarer med sin egen 17-punkts skryteliste.
– En meningsløs påstand, sier Sundtoft om Lars Haltbrekkens beskrivelse av Regjeringens politikk som en «systematisk kamp mot naturen».
– Vi har en rekke eksempler på at Regjeringen prioriterer natur framfor utbygging, sier Sundtoft og trekker frem beskyttelsen av arter som fjellrev og dvergålegras, og landskapstyper som kystlynghei.
– Miljøhensyn vinner selvsagt ikke alltid fram, da måtte vi ha sagt nei til absolutt alt av veibygging og nye bygg. Men i svært mange saker tilpasses utbyggingene slik at miljøet blir skånet, sier Sundtoft, som synes det er underlig at Naturvernforbundet sjelden fremhever det positive.
Hun tilbakeviser påstanden om at endringer i forvaltningen av natur og miljø gir langvarige negative konsekvenser.
– Alle deler av forvaltningen må legge naturmangfoldloven til grunn i sitt arbeid. Vi ønsker å redusere antall innsigelser, fordi det skaper mye støy. Og det tjener absolutt ikke miljøsaken at sjeldne arter får ”skylden” når veiprosjekter forsinkes på grunn av innsigelser. Vi må heller få naturhensyn integrert i planleggingen på et tidlig stadium, og på lavest mulig nivå. Det vil naturen vinne på, sier Sundtoft.
Miljøorganisasjonene er svært kritiske til at Klima- og miljødepartementet har mistet det overordnede ansvaret for arealplanleggingen. Sundtoft på sin side mener at det har liten betydning.
– At planavdelingen ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har liten betydning. Regjeringens politikk er det samme selv om sakene ligger her eller der, sier Sundtoft.
SUNDTOFTS SKRYTELISTE
Sundtoft har sendt oss en 17-punkts liste med eksempler på at regjeringen prioriterer natur:
1. Kystlynghei ble vedtatt som utvalgt naturtype.
2. Fjellrev, skredmjelt, svartkurle, trøndertorvmose og dvergålegras er vedtatt som prioriterte arter denne våren.
3. For første gang fastsatt en forskrift om fremmede organismer for å hindre spredning av skadelige arter som brunsnegl.
4. Vernet 96 skogområder og ytterligere en rekke områder kommer til å vernes høsten 2015.
5. Bevilget om lag 5,75 milliarder kroner til arbeidet for redusert avskoging i utviklingsland i 2014 og 2015
6. Bevilget 50 millioner kroner til oppstarten av det Internasjonale naturpanelet.
7. Tatt hensyn til natur i kommunedelplanen for E6 i Melhus, på grunn av naturverdiene i og langs elven Gaula.
8. Avslått søknad om vindmøllepark av hensyn til naturmangfold i Lurøy.
9. Tatt hensyn til støyforurensning i reguleringsplan for ny kampflybase på Ørland.
10. Høy aktivitet med statlig sikring av friluftslivsområder. I 2015 vil det bli gitt tilsagn om midler til sikring av mellom 30 og 35 nye friluftslivsområder.
11. Markerer friluftslivets år 2015. Rekordstore bevilgninger til friluftsformål.
12. Tatt initiativ til en globale innsamling av kunnskap om marin plastikk og bidratt til å finansiere studien i regi av FNs miljøprogram.
13. Iverkssatt en tømmerforordning, som tiltak mot ulovlig hogst og handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst
14. Bevilget 3 millioner kroner til et pilotprosjekt om restaurering av myr og våtmark som klima- og naturmangfoldtiltak. Det utarbeides en plan for økt restaurering i perioden 2016 – 2020.
15. Gitt tilsagn på 124 millioner kroner til opprydding i forurenset sjøbunn i havneområdet i Trondheim.
16. I tillegg gitt tilsagn om midler til deler av oppryddingsprosessene for forurenset sjøbunn i blant annet Bergen (3,7 mill.kr.), Arendal (3,1 mill.kr.) og Hammerfest (1 mill.kr.).
17. Rjukan og Notodden industriarv ble 5. juli 2015 innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv.