I dag gjenvinnes 70 prosent av avfallet i Norge. Men samtidig har avfallsmengdene blitt fordoblet i løpet av de siste 25 årene. Nordmenn kaster om lag ett kilo søppel per person daglig. Også mengden næringsavfall har gått kraftig opp siden årtusenskiftet.

Økonomisk vekst har mange sideeffekter. En av dem er voksende avfallsmengder. Jo mer penger vi har, jo mer forbruker vi, og jo større blir søppelbergene.

Vi har blitt flinkere til å gjenvinne og sortere, men gjenvinning hindrer ikke de miljømessige konsekvensene av avfallet. Det å transportere, behandle og forbrenne avfall skaper klimagasser. Den søpla som ikke gjenvinnes, men som blir liggende på søppelfyllingene, bidrar også til å skape klimagasser – søppelfyllingene produserer nemlig store mengder metan.

Avfall er også et forurensingsproblem. Mye avfall inneholder miljøgifter, og farlig avfall som ikke håndteres forsvarlig kan medføre risiko for helse- og miljøskader. I dag blir 93 prosent av det farlige avfallet håndtert på riktig måte, men fortsatt er det 69 000 tonn farlig avfall som hvert år forsvinner i systemet og som man ikke vet hvordan deponeres.

Avfall kan også komme til nytte. For eksempel kan kan man finne måter å bruke avfallet om igjen på. Dette kalles materialgjenvinning. Eksempler på dette er hus som bygges ved hjelp av materialer som har vært brukt på andre hus tidligere. En annen måte å benytte avfall på er å lage helt nye produkter, for eksempel dopapir av papp- og papiravfall eller blikkbokser av metallavfall. En tredje måte å utnytte avfallet på er ved å utnytte varmen som oppstår når avfallet brennes, slik at de store mengdene energi som frigjøres i prosessen ikke går tapt. Dette gjøres blant annet i enkelte fjernvarmeanlegg.