Den siste tida har det kommet signaler fra flere hold om at flere veiprosjekter kan bli stoppet eller nedskalert i revidert statsbudsjett som legges fram denne uka. Det er særlig premisset om 110-grense som utfordres, blant annet av leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Erling Sande (Sp) og Aps samferdselspolitiske talsperson Jone Blikra i dagens Klassekampen. Naturvernforbundet roser signalene fra politisk hold, men lurer på når Nye Veier og Statens vegvesen skal oppdage at de er invitert på dugnad.

Enorme inngrep

Naturvernforbundet har 37 000 medlemmer og over 100 lokallag, og har i en årrekke jobbet for å nedskalere en rekke vegprosjekter med store konsekvenser for natur, matjord og klima. Høsten 2021 reiste organisasjonens ledelse på turné fra Trøndelag i nord til Agder i sør for å se og lære om konsekvensene av en motorveipolitikk iverksatt av Frp i regjering.

– Vi fikk se med egne øyne hvor store inngrepene blir når veiene skal dimensjoneres for en fartsgrense på 110, og vi møtte naturvernere som sto på for skog, våtmark og matjord, bønder som sto i fare for å miste gård og grunn og lokalpolitikere som fortalte om et enormt press for å godta store inngrep med dårlig lokal forankring for ei fart ingen lokalt hadde bedt om. Vi er glade for signalene fra både Sp og Ap om ei ny retning i veipolitikken. Det er på høy tid å rydde opp etter Frps hjemme alene-fest i regjering, forteller nestleder i Naturvernforbundet Pernille Bonnevie Hansen.

Rapport om motorveikutt

I slutten av april lanserte Naturvernforbundet en ny rapport om hvordan endringer i planene for 23 veistrekninger kan kutte klimagassutslipp, redusere nedbygging av natur og matjord og spare store summer. Organisasjonen mener noen av prosjektene bør skrotes, men for mange vil en nedskalering være en god løsning for trafikksikkerheten, statskassa og lommeboka til bilistene.

– Med våre råd kan regjeringa spare inntil 25 000 dekar areal og 210–225 milliarder kroner til andre gode formål, slik som en satsing på jernbanen og kollektivtrafikken for øvrig og vedlikehold av fylkes- og lokalveier, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Flere prosjekter må slankes

Klassekampen melder at det særlig er fem motorveiprosjekt som er aktuelle for nedskalering i revidert statsbudsjett: E18 Dørdal–Tvedestrand, E39 Ålesund–Molde, E134 Kongsberg–Gvammen, riksvei 4 Oslo–Mjøsbrua og E6 Roterud–Øyer. Flere av disse strekningene ligger hos Statens vegvesen.

– Vi undrer oss over hvorfor ikke flere av Nye Veiers prosjekter er påmeldt slankekuren. Særlig savner vi E16 mot Hønefoss og Kongsvinger og E6 nord og sør i Trøndelag. Det er helt avgjørende at bevilgningene til Nye Veier kuttes i revidert statsbudsjett for 2022. Ellers risikerer vi at store motorveier får forrang, mens høyst nødvendig utbedringer og vedlikehold av dagens veinett blir skadelidende, påpeker Gulowsen.

– Også flere av Statens vegvesen sine prosjekter er glemt, deriblant Hordfast. Sentrale politikere har ytra skepsis mot alle disse prosjektene, så vi har all grunn til å tro at regjeringa vil få støtte for å kutte eller slanke også disse, sier Gulowsen.

– Trengs klare instrukser

Mens stadig flere melder seg på i samtalen om nedskalering av veiprosjekter, er det lite som tyder på at Nye Veier og Statens vegvesen har registrert invitasjonen til dugnad. I dag lanserte Statens vegvesen sine prioriteringer av nye veiutbygginger til Samferdselsdepartementet i form av ei liste med 20 utbyggingsprosjekter. Nye Veier har tatt til orde for økt gjenbruk av eksisterende vei, men i praksis er det bare snakk om mindre endringer på kortere strekninger, uten noen klar endring av kurs.

– Vi er skuffa over at verken Nye Veier eller Statens vegvesen tar nødvendig miljøansvar. Det er tydelig at de trenger klare instrukser for å ta sin del av ansvaret for å løse klima- og naturkrisa og sikre norsk matproduksjon for framtida, og da er det helt essensielt med politikere som tør å dra i bremsen, for naturen, klimaet og matjorda, avslutter Hansen.