Flytting av myr for flyplass

Det bygges flyplass i Mo i Rana, og store myrområder blir berørt. Lokallaget i Rana står på for at utbyggingen skal bli så skånsom som mulig for natur og klima – men det er ikke lett.

levende myr

Naturvernforbundet i Rana og Omegn har i flere år fulgt saken med bygging av ny flyplass i Steinbekkhaugen Mo i Rana. Lokallaget har vært bekymret for storflyplassen som skal legges i reinbeitedistrikt og på viktig myr.

-Av hensyn til miljøet har vi vært motstandere av denne flyplassen fra start. Når den først er vedtatt realisert, har vi vært opptatt av at utbyggingen skal skje med minst mulig skade på naturmangfold og klima, forteller lokallagsleder Frode Solbakken.

Frode Solbakken er leder i
Naturvernforbundet i Rana

Han har sammen med lokallaget sendt inn høringsuttalelser og bekymringsmeldinger der de blant annet har pekt på store mangler i planverket. De har også varslet om utdaterte konsekvensutredninger og fravær av Miljøoppfølgingsplan før tillatelser ble gitt og anleggsarbeidet satt i gang.

– Våre påpekninger ble aldri tatt til følge. Men i april 2021 fikk vi svar fra Knut Arild Hareide som skrev at «…jeg legger til grunn at Avinor gjennomfører denne utbyggingen på en måte som gir minst mulig negative effekter på klima og miljø i tråd med målsettingene i Nasjonal transportplan og eierskapsmeldingen.» Siden har utbyggingen vært preget av nettopp mangelfull, overfladisk planlegging og medført ad hoc-søknader og -tillatelser på løpende bånd etter hvert som «nye» problemer har dukket opp, forteller Solbakken.

Flytting av myr – er det mulig?

Naturen utsettes for et samlet press fra flere kanter, blant annet anleggshogst, utslipp i gyteområder i Ranaelva og planlagt massedeponi. Anleggshogsten på kommunens grunn startet på en uheldig måte i september 2021 uten den nødvendige miljøoppfølgingsplanen som kreves i denne typen byggeprosjekter.

Videre hadde ikke Ildgruben reinbeitedistrikt gitt tillatelse til anleggsvirksomhet i reinbeiteområdet. Også dette burde Rana kommune har klarert før anleggsstart, men forarbeidet var ikke gjort som det skulle. I stedet ble Reinbeitedistriktet tilbudt avbøtende tiltak i etterkant, så arbeidet med flyplassen kunne fortsette.

Nå er det planlegging av hva som skal skje med myra og jordmassene som lokallaget er bekymret for. Kommunen har planer om å deponere myr- og jordmasser, eller «disponering», som de kaller det. Og det er ikke små mengder som planlegges flyttet; hele 500 000 kubikkmeter jord og 650 000 kubikkmeter myr, minus 255 000 kubikkmeter som skal kjøres til eksternt lager. Intensjonen er å bevare myrfunksjon på nytt sted, men dette mener Solbakken og lokallaget i Rana ikke er mulig.

-All tilgjengelig kunnskap tilsier at noen reetablering av myr kommer aldri til å skje med sånn kverning og deponering. Et eventuelt myr- og jorddeponi vil lukke inn og stanse den CO2-fangende evnen til myr og våtmark for all overskuelig fremtid. I tillegg vil all lagret karbon i deponiet bli frigjort etter hvert som vannet i myrmassene renner ut og nedbrytningsprosessene tar over, forklarer Frode Solbakken.

Han anser planforslaget som det absolutte verst tenkelige. Naturmangfoldet i Langdalen, der deponiet er tiltenkt, er spesielt verneverdig med gransumpskog og høgstaudeskog, som begge er rødlistede naturtyper. Her finner man også flere rødlistede fugle- og plantearter.

– Et myr- og jorddeponi av den størrelsen som planlegges, vil medføre avrenning av surt vann, humus og mulig giftig treverdig jern, blant annet til den viktigste gytebekken til Ranaelva. Dette vil ytterligere true det nasjonale laksevassdraget, slår Solbakken fast.

Fakta om myr

  • Myr dekker rundt 9,8 prosent av landarealet i Norge
  • Ei myr vokser med opptil 1 millimeter i året. Er myra 5000 år gammel, er den MINST fem meter dyp
  • Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

    Myrer er åpne våtmarksområder uten trær, der det vokser tykke lag med mose, og tillegg gjerne ulike arter av gress, lyng og busker. I en myr går nedbrytingen av døde planter og annet dødt organisk materiale så sakte at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. I Norge finnes det flere myrtyper. 

Kilde: SABIMA

En gruppe med mennesker som går på tur sammen med NaturvernforbundetFartein Rudjord

Engasjer deg i ditt nærmiljø!

Er det natur- eller klimasaker i ditt nabolag som engasjerer deg? Som medlem i Naturvernforbundet kan du påvirke gjennom ditt lokallag.