Hvordan ser en rettferdig omstilling ut?
Norge står overfor en enorm omstilling i årene fremover. Vi skal omstille oss fra å være en oljenasjon til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Rapporten “Rettferdig grønn omstilling” ser på hvilke utfordringer vi vil møte på veien og hvordan vi kan sikre en rettferdig omstilling.
I høst kom Klimautvalget 2050 med et veikart for hvordan Norge skal klare omstillingen til et lavutslippssamfunn innen 2050, slik vi har vedtatt ved lov. Utvalget anbefaler at Norge har en plan for sluttfasen av olje- og gassproduksjonen frem mot 2050.
En ny rapport, bestilt av Naturvernforbundet med samarbeidsalliansen Broen til framtiden, har sett på hva som vil skje dersom Norge slutter å lete etter ny olje og gass med fokus på sysselsetting og kompetanse knyttet til næringen. Rapporten viser at det er spesielt tre ting som er viktige for å sikre at omstillingen blir rettferdig og som kan ivareta verdifull kompetanse på disse stedene: timing, arbeidsvilkår og inkludering.
Beskjedne konsekvenser – men noen sårbare lokalsamfunn
Hovedfunn fra rapporten viser at en overgang vekk fra olje og gass vil ha beskjedne konsekvenser for sysselsettingen i Norge på nasjonalt nivå. Dette skyldes i stor grad at flesteparten av de som jobber innenfor oljenæringen i dag vil pensjoneres og at behovet for arbeidskraft innenfor andre næringer trolig vil være større enn de som vil miste jobben som følge av en utfasing. Samtidig kan utfasingen likevel bli utfordrende for noen lokalsamfunn. Viktig kompetanse kan gå tapt dersom ikke det settes inn tiltak som sikrer at denne videreføres. Spesielt på steder hvor oljenæringens leverandører og bedrifter i dag utgjør selve hjørnesteinen i lokalsamfunnene.
Timing er avgjørende
For at omstillingen skal bli mest mulig rettferdig, må tempoet for opptrapping av grønne verdikjeder gå hånd i hånd med tempoet for nedgangen i oljeindustrien. Det nytter ikke om arbeidsplassene som er relevante for oljearbeiderne, kommer flere år etter dagens arbeidsplasser avvikles, eller langt borte fra der folk bor. Viktig kompetanse kan også gå tapt dersom disse bedriftene blir tvunget til å stenge på grunn av manglende nye oppdrag/ manglende omstillingsevne. I verste fall risikerer vi å miste viktige lokale kompetansemiljøer som er bygget opp over lang tid.
Arbeidsvilkår er viktigere enn lønn
Det er viktig at de nye jobbene er trygge og meningsfulle. Rapporten viser at oljearbeidere og ansatte i leverandørindustrien i utgangspunktet ikke er redde for at de vil bli arbeidsledige fordi kompetansen deres er etterspurt i mange næringer. Heller ikke lønn viste seg å være det viktigste. Men det blir desto viktigere å sørge for at nye næringer ikke går på bekostning av arbeidsvilkår eller HMS.
Inkludering og deltakelse i omstillingen
Det må sikres deltakelse av de som blir direkte berørt av omstillingen. Norge har sterke tradisjoner for et bredt partssamarbeid, men vi mangler strukturer for å se petroleum og grønn industri sammen i utarbeidingen av klimapolitikken. Arbeidstakere må også ha eierskap til utformingen av tiltak som sikrer en grønn omstilling. Derfor trenger vi samarbeidsarenaer som utnytter kompetanse mellom sektorer.
En rettferdig klimapolitikk kan redusere omstillingsutfordringene
Klimautvalget 2050 mener at Norge må ha en aktiv utfasingsstrategi for petroleumsvirksomheten dersom landet skal nå norske og internasjonale klimamål. Rapporten viser til at en styrt utfasing av olje- og gassnæringen isolert sett kan redusere omstillingsutfordringene, da dette gir signaler til arbeidssøkere om at arbeid i næringen er midlertidig. Disse vil ha mindre omstillingsutfordringer når petroleumsaktiviteten senere avvikles.
Framskrevet antall sysselsatte knyttet til petroleumsinvesteringene i referansescenarioet og lavkarbonscenarioet. 2020–2050.
I rapporten sammenlignes et referansescenario (i tråd med dagens vedtatte politikk, og forventet fall i aktivitet på sokkelen) og et lavkarbonscenario, som går ut fra politisk enighet om å stanse all ny leting etter olje og gass i 2024, og en avvikling av all petroleumsproduksjon i Norge fra 2050.
Dette mener Naturvernforbundet
- Vi må prioritere ressursene våre riktig, slik klimautvalget 2050 understreker. Og det krever planlegging.
- Omstillingen må være grønn og ikke en grønnvasking. Vi kan ikke ha et grønt skifte på bekostning av naturen (Natur- og klimakrisa henger uløselig sammen). Derfor må vi prioritere hvilke næringer som er viktigst og hvor (for eksempel er vi ikke imot batteriproduksjon, men det må gjøres på naturens premisser). Det krever planlegging.
- Omstillingen må være rettferdig. Naturvernforbundet er enig i rapportens funn om at arbeidsvilkår og trygge arbeidsplasser er viktig. Det er også viktig å sikre deltakende prosesser og at de som blir berørt av omstillingen blir hørt.
