Kaffe & Klima

Svar på spørsmål vi ikke rakk

David svarer på spørsmål fra publikum vi ikke rakk å stille:

1. Hører dere ofte argumentet om at det ikke spiller noen rolle om Norge faser ut så lenge andre ikke gjør det? Og er det vilje til å fase ut gitt global rettferdighet i utfasing? 

Ja, dette argumentet ble fremført av flere, i litt ulike tapninger. Jeg vil si det var en skepsis mot såkalt karbonlekkasje, og en generell motvilje mot en unilateral utfasing av norsk utvinning. En utfasing måtte skje i samarbeid med andre oljeproduserende land, slik de vi snakket med så det. 

2. Hva er ditt syn som fagperson på effekten av å demonstrere offentlig (ikke sivil ulydighet) for å fremskynde omstilling bort fra fossil energi? Når virker det, og når virker det bare polarisering? 

Vanskelig å svare på, men siden jeg har forsket en del på politisk mobilisering, og tenkt mye på nettopp dette dilemmaet, føler jeg at jeg kan si noe generelt om dette. Aller først: det finnes ikke én riktig måte å mobilisere på. Dette tror jeg klimabevegelsen også er fullt klar over, tross diskusjoner seg i mellom om strategi. Det er helt nødvendig å kombinere: at noen aktører har høy synlighet og bruker konfronterende virkemidler, kan på kort sikt øke polariseringen i debatten, men kan også gjøre at folk i mer byråkratiske maktposisjoner får spillerom til å bedrive sitt aktørskap. I tillegg er det viktig med et kompetent sivilsamfunn som behersker alt fra samfunnsdebatt, legale prosesser og alliansebygging for at stemningsskifte som kan følge av initiativer som skolestreikene skal bli til varige seire «i systemet».  

Polarisering er ikke bare negativt. Det kan være med å synliggjøre reelle interessemotsetninger, og avkle falske konsensus som kan prege politikken. Når folk føler at alle partiene er enige, og at ingenting skjer, virker dette lammende på folks engasjement. Og engasjement trenger vi.  

3. I lys av at regjeringen ønsker å bygge ut enorme mengder vindkraft. Akkurat nå taues havvind- turbiner fra Skottland til Gulen i Vestland. Forbruk diesel: ca 9 millioner liter. Kun 5 år gamle. Det forbrukes også 2000 liter olje pr. turbin, samt forbruk til betong, transport mm. Har oljearbeiderne og klimabevegelsen noen tanker om dette enorme energiforbruket? 

Det har vi ikke spurt oljearbeiderne om, selv om mange var opptatte av å problematisere de negative miljøkonsekvensene av vindkraft. Klimabevegelsen må svare for seg selv. 

4. Er oljearbeiderne bevisste på hvor kraftfullt kommunikasjon- og lobbyarbeid som gjøres for oljeselskapene? er de kritiske til det? 

Ja, mange var klar over at både fagbevegelsen, oljeselskapene og andre aktører hadde stor makt i institusjonelle og politiske prosesser. Men de følte seg samtidig maktesløse og litt utspilt på andre flater, særlig sosiale medier og også de brede medienes dekning av klimaspørsmålet. 

5. for å få en rettferdig omstilling, hvordan skal vi formidle kunnskapen bak, og konsekvensene hvis vi ikke tar grepene i dag. 

For hver dag som går uten et reelt politisk linjeskifte, får vi mindre spillerom til å utforme rettferdighetsaspektet av en omstilling som vil komme. Dette var flere av de tillitsvalgte også klar over – særlig da vi møtte dem igjen i 2021 erkjente mange at det var en stor risiko i å bare sitte på gjerdet.