Hagelupinen er en innført art fra Nord-Amerika. Den ble først introdusert som en prydplante, men etter hvert ble den sådd ut langs veikanter og jernbanelinjer for å stabilisere jordmasser. Nå sprer den seg med lysets hastighet, men fremmedarten utgjør en stor risiko for kløverhumla som står på randen til utryddelse.

Hagelupinen sprer seg

Hagelupinen ble innført til Europa i 1826, og har siden spredd seg til Norge. Den flerårige urten kan bli over en meter høy, og får blomster som ofte er blå, røde, hvite eller fiolett. Planten danner et nett av røtter, noe som har vist seg å bidra til å stabilisere jordmasser i skråninger. Den har derfor blitt et kjent syn fra bil- og bussvinduet i hele landet. 

Hagelupinen sprer seg i et enormt tempo. Plantens frø kan overleve i 50 år i jorda, noe som gjør det vanskeligere å fjerne den og hindre spredning. I tillegg endrer lupinen næringsinnholdet i jorda ved at nitrogen-nivået øker. Dette gjør at nitrogenkrevende og mer konkurransedyktige arter, slik som hagelupinen, utkonkurrerer hjemmehørende arter som ikke er like konkurransesterke. Da ender man opp med en blomstereng med kun noen få arter, istedenfor en mangfoldig blomstereng med mange ulike blomster.

Kløverhumla sliter

Kløverhumla er en langtunget humle som har en sterk preferanse for planter i erteblomstfamilien, særlig rødkløver. Den er i stor grad tilknyttet kulturlandskapet, men kan også leve i skogkanter og åpne, kystnære økosystemer.

Kløverhumla er på rødlisten fordi vi har sett en pågående nedgang de siste tiårene, og den har gått fra å være veldig vanlig til å bli veldig sjelden. Humlas leveområder forsvinner ved at det blir færre blomsterenger og færre egnede kantsoner. I tillegg trues arten av fremmede arter, eksempelvis hagelupin.

Hagelupinen truer kløverhumla

Lupinen er ikke en direkte trussel mot kløverhumla, men ved at blomsten utkonkurrer andre planter, slik som rødkløver, endres habitatet til humla. De artsrike blomsterengene som humla er avhengig av for å kunne samle inn nok nektar og pollen, forsvinner. Hagelupinen bidrar dermed til at matfatet blir mindre, noe som er en viktig årsak til at kløverhumla er utrydningstruet.

Endre samtykke

Kampen mot hagelupin

Hagelupin har vært forbudt å omsette siden 2016. Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene blitt mer oppmerksom på blomstens skyggesider, og det arbeides flere steder med å innføre tiltak for å fjerne planten, samt hindre at den spres til nye steder.