Hvor mye av havet vernes?
Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder.
I desember 2022 ble Norge og mange land i FN enige om den globale naturavtalen, inkludert det ambisiøse «30×30-målet”: Verden ønsker nå å bevare minst 30 prosent av naturområdene både på land og i havet som “verneområder (MPA) eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM)” innen 2030.
Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder. Norge har heller ikke rapportert inn noen «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» (OECM) til FN enda som en del av oppfølgingen av naturavtalen.
Regjeringen har imidlertid rapportert til Stortinget flere ganger at «Norge har beskyttet om lag 44 prosent av norsk havareal gjennom effektive arealbaserte tiltak som korallvern og forbud mot bunnfiske», og har publisert en foreløpig vurdering av potensielle OECM områder Norge kan melde inn.
Bare en brøkdel er vernet
En uavhengig vitenskapelig gjennomgang bestilt av Naturvernforbundet har nå undersøkt om Norge virkelig, uten noen nye tiltak, kan påberope seg 44 % havvern.
Hvilke av disse områdene samsvarer med naturavtalens retningslinjer? Funnene viser at andelen av Norges havareal som kan betraktes som OECM, og bidra til naturavtalens 30 %-mål, foreløpig ikke monner og er bare en brøkdel av 44 %. Heldigvis er det skritt regjeringen kan ta for å få på plass mer ekte vern.
Hovedfunnene:
Av 61 hummerreservater, 18 korallrevbeskyttede områder, 17 bunnfiskebegrensede områder, 5 bevaringssoner, mange tarehøstingsreferanseområder og en rekke andre områdebaserte fiskeritiltak som vi vurderte ved hjelp av anerkjente veiledningskriterier fra Verdens Naturvernunion (IUCN) fant forskerne at:
- Bare 25 små hummerreservater (83 km2 totalt) og 4 korallrevbeskyttede områder (120 km2 totalt) oppfyller per i dag OECM-kriteriene fra IUCN og naturavtalen. Ingen av de andre kan defineres som områder “som oppnår positive og vedvarende langsiktige resultater for på-stedet bevaring av biologisk mangfold”. De områdene som kan kvalifisere utgjør kun 0,01 % av Norges havareal.
- Norges enorme bunnfiskebegrensede områder – som strekker seg over 593 845 km2, nesten 30 % av Norges totale havareal, kan ikke betraktes som andre effektive bevaringstiltak (OECM) fordi: De er vertikalt sonert og kun beskytter en del av havets naturmangfold, og kun fra en enkelt trussel (bunnfiske). «Nye fiskeområder» kan åpnes for bunntråling i fremtiden, det foregår petroleumsutvinning i deler av områdene, og store deler av områdene er nå åpnet for åpnet for leting og utvinning av mineraler på havbunnen etter Stortingets vedtak av 9. januar 2024.
- 23 211 km2 som i dag er fiskerivernsone rundt Svalbard samsvarer foreløpig ikke med kriteriene for å telle som effektivt beskyttet, men kan med enkle grep forsterkes. Dette er et nøkkelområde som bør tas vare på for migrerende hval, sel og sjøfugl, og som huser viktige bunndyrarter som svamper, sjøfjær og koraller.
Anbefalinger:
Den norske regjeringen bør ta aktive skritt for å øke arealet av marine verneområder og andre havområder som kan telle på linje med verneområder for å oppfylle 30 % målet i naturavtalen:
- Tydeliggjøre hvor de mest naturverneffektive fiskeritiltakene som hummerreservater og beskyttede korallrevområder ligger utenfor eksisterende marine verneområder.
- Styrke fiskeritiltakene i Svalbards beskyttelsessone og territorialfarvann ved å permanent forby alt industrifiske, samt etablere buffersoner for å beskytte området mot påvirkningene fra tilstøtende industrifiske. Områdene vil da kunne regnes med i Norges havvern-prosent.
- I stedet for å prøve å nå 30 %-målet ved å døpe om eksisterende fiskeritiltak til “verneområder”, bør Norge bruke sin enorme marine kunnskap og kartleggingsressurser til å etablere flere effektive bevaringstiltak der det er mest verdifull natur.
Norges nåværende tilnærming til 30 % målet i naturavtalen gir en kunstig fremstilling av Norges bidrag uten reell verneeffekt. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å revidere sin holdning til “andre effektive bevaringstiltak (OECM) i norske havområder, og gjennomføre dem i samsvar med naturavtalens intensjon, definisjoner og globale retningslinjer.
Dunshea, G., Olaussen, K. & Eckbo, N.H. 2024. Potential marine Other Effective Area-Based Conservation Measures (OECMs) in Norway: Current compliance status in relation to CBD and IUCN guiding principles, definitions and criteria. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2024, 3:71.
