Flergangsprodukter er på moten! Stadig flere av oss unngår ny pose i butikken når vi handler. Vi har skaffet oss tøynett, sugerørene er av papp, bambus, metall eller glass, og stadig nye flerbruksalternativer popper opp rundt oss. Men på én front henger vi igjen i fortida: menstruasjonsprodukter.

Alternativene fins og har vært der lenge, men likevel bruker de fleste fortsatt engangsprodukter i plast, hver måned. Dagligvarebutikkene gjør lite for å fortelle oss om alternativene.

Frida Marie Grande

Lite er så naturlig, men samtidig knyttet til så mye skam som mensen. Frykt for lekkasjer og forestillinger om at mensblod er ekkelt eller uhygienisk, bidrar til at temaet har blitt hysjes ned. Mange opplever det som pinlig å handle artiklene man trenger. Når vi ikke hører om erfaringer med alternativene og omtrent ikke ser reklamer for dem, er resultatet kanskje ikke så rart: Vi går for det kjente.

De siste årene har vi sett adferdsendringer på mange fronter, godt hjulpet av miljøavgifter som vrir oss vekk fra engangsprodukter. Menskopper og menstruser er og har vært ekstremt lønnsomme for forbrukeren lenge, men likevel har overgangen fra engangs- til flergangsartikler stagnert på mensfronten. Trenger de miljøvennlige menstruasjonsproduktene litt mer drahjelp? Vet brukerne nok om konsekvensene for miljøet og egen kropp? Visste du at menstruasjonsproduktene våre inneholder store mengder plast og kjemikalier?

Økt plastforsøpling og trøbbel for renseanleggene

Tall fra 2021 viser at tamponger og bind er blant de dominerende problemene for norske renseanlegg (Norsk Vann, 2021). Avfall som ikke hører hjemme i kloakken, skaper trøbbel for renseanleggene våre. Ekstraregninga får vi forbrukerne tilbake, i form av høyere kommunale utgifter.

Bind og tamponger som spyles ned i do, skaper også problemer for livet i havet Engangsproduktene kan kanskje kjennes som bomull, men de inneholder plast. Ørsmå biter plast rundt tamponger havner også lett i do, og slik er også emballasjen et problem for naturen. Emballasje og produkter som havner på avveie, er kilde til plastforurensing, som skader økosystemene våre

Bind og tamponger er ikke problemfrie selv når vi sorterer avfallet riktig: De er laget av materialer som ikke kan resirkuleres. Engangsmensproduktene som ikke ender i havet, havner derfor ofte på deponi, hvor det tar opptil 500 år før de brytes ned. I en sirkulær framtid hvor vi utnytter ressursene best mulig, er det ikke plass til engangsprodukter laget slik at den eneste muligheten for å utnytte ressursene i dem, er å brenne dem opp.

Kilde: WoMena, ZeroWasteEurope & HEJSupport, Mepex & Euonmia,UNEP.