Dagens oppdrettsnæring har store utfordringer med betydelig negativ naturpåvirkning og dårlig dyrevelferd. Kunnskapsgrunnlaget er solid, det som trengs er en stor omstilling. Naturvernforbundet mener all oppdrett må inn i lukkede, utslippsfrie anlegg i sjø for å få bukt med miljøproblemene.

Det finnes mye forskning og god kunnskap knyttet til oppdrettsnæringen enorme miljø- og dyrevelferdsutfordringer. Kunnskapsgrunnlaget er solid og det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen truer artsmangfold og natur. Forskning på villfisk og kystmiljø viser næringens betydelige negative påvirkninger. Særlig er villaksen i en kritisk situasjon som følge av at oppdrettsnæringen i mange områder produserer dødelige mengder lakselus. Unaturlige mengder lakselus fra oppdrett truer også arter som sjørøye og sjøørret. Torskeoppdrett har alvorlige konsekvenser for kysttorsk. Oppdrettstorsk rømmer og blander seg genetisk med særegne kysttorskbestander og de overfører farlige sykdommer.

For den truede villaksen er det størst problem at oppdrett produserer enorme mengder dødelig lakselus. Men rømt oppdrettslaks skaper også problemer med gyting og genetisk innblanding med villaks i elvene våre. I tillegg er sykdomsspredning, store næringsutslipp og forurensing betydelige utfordringer. Dyrevelferden i produksjonen er også sterkt kritikkverdig, der mer enn 57 millioner oppdrettslaks døde på unaturlig måte i 2024, en dødeligheten på over 15 %.

Heldigvis finnes det en løsning: All oppdrett må inn i lukkede, utslippsfrie anlegg – så raskt som mulig! 

Oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig 

Dagens fiskeoppdrett foregår i all hovedsak i åpne anlegg. Det vil si at det kun er et grovmasket nett som skiller mellom oppdrettsfisken og omgivelsene. Dermed sprer lakselus, fôrrester, næringsstoffer og slam seg ut fra anleggene. Oppdrettsfisken klarer også å rømme fra de åpne anleggene, noe som er et stort problem for villaks og kysttorsk. Rensing av anleggene fører dessuten til spredning av farlige miljøgifter.  

Situasjonen med store miljøproblemer knyttet til fiskeoppdrett er betydelig og næringen er ikke bærekraftig. I mange år har problemene økt. Næringens negative påvirkning er grundig dokumentert gjennom forskning, men myndighetene strammer ikke inn og lar næringen selv i stor grad bestemme veien videre. Dette går ikke lengre. Våre villfisker og kystmiljøet er sterkt skadelidende. Dyrevelferden er skandaløs med mange titalls millioner døde fisk årlig.   

Villaksen forsvinner  

Villaksen er en art vi har et internasjonalt ansvar for å bevare, fordi mesteparten av verdenspopulasjonen befinner seg i Norge. De siste årene har det blitt færre villaks, og derfor står villaksen nå på rødlista over truede arter i Norge. Mengden villaks som kommer tilbake til elvene for å gyte, er mer enn halvert de siste femti årene. 2024 var tidenes dårligste villaksår i våre elver og et dramatisk varsko om at arten er truet. Forskningen viser til at lakselus og rømming fra oppdrett er hovedproblemet for villaks. Lakselus er den desidert største trusselen mot sjøørret i våre fjorder. Situasjonen er dramatisk og nedadgående også for de ville bestandene av sjørøye og sjøørret på grunn av lakselus.  

Forurensing, slam og miljøgifter  

Ny kunnskap om miljøtilstand i fjorder og kystvann viser at utslipp av næringssalter og annen forurensing fra oppdrett gir stor negativ miljøpåvirkning i våre fjorder. Dette fører til eutrofiering og nedgroing, råttent bunnvann og ulike problemer for villfisken og annet artsmangfold. Det er en sterk økning i bruken av farlige PFAS-biocider, kjemiske stoffer som er sterkt skadelige og som brytes ned svært sakte i naturen. Ulovlige utslipp dokumenteres både fra landbaserte og sjøbaserte anlegg. I mai 2025 dokumenterte Miljødirektoratet ulovligheter på 88 % av kontrollerte landbaserte anlegg. Mange av utslippene var store. Næringens omfattende forurensing må derfor reduseres i betydelig grad.  

Kysttorsken trues av oppdrett  

Det er også stor bekymring knyttet til torskeoppdrett. Torsk rømmer og gyter i de åpne anleggene. Dette fører til genetisk innblanding i truede kysttorskbestander, som igjen fører til dårligere overlevelse hos villfisk. Kysttorsk er genetisk forskjellig fra vandrende torsk (skrei). Det er også forskjell på kysttorsk fra forskjellige fjorder og ulike deler av kysten vår fordi delbestandene gyter og er svært stasjonære i sine fjorder. Genetisk forstyrrelse fra oppdrettstorsk er derfor uheldig. I tillegg har oppdrettstorsken sykdommer som også lett kan spre seg til villfisk. Naturvernforbundet ønsker forbud mot torskeoppdrett fordi dette truer våre lokale kysttorskbestander.  

All oppdrett må inn i utslippsfrie anlegg 

Definisjonen på nullutslipp er anlegg som ikke slipper ut lakselus, lakseluslarver og/eller lakselusegg, har null rømming, hindrer sykdomsspredning og samler opp slam og næringssalter. Fram til disse alvorlige problemene er løst, må kun lukkede anlegg få tillatelse til nyetablering. I tillegg må all oppdrett over i lukkede anlegg og myndighetene må sette en snarlig tidsfrist for dette. 

Oppdrett på land er ikke løsningen

Mange landbaserte oppdrettsanlegg bygges i sårbar kystlandskap, og forurenser fjordene våre ved at slammet ikke samles opp før det blir sluppet ut i fjorden. Naturvernforbundet mener at landbaserte anlegg kun kan etableres på såkalte grå arealer, for eksempel allerede etablerte industritomter, så vi unngår ytterligere sprengning og ødeleggelse av vår verdifulle skjærgård.

Flere marine verneområder 

Arealavtrykket fra mange og store oppdrettsanlegg er mange steder allerede omfattende. Samtidig trenger villfisken og kystøkosystemet større oppdrettsfrie soner og flere marine verneområder. Det må derfor skilles mellom arealer hvor oppdrett kan tillates og hvor kystnatur skal bevares og vernes. Dette er også viktig for å kunne følge naturavtalen som sier at norsk marint vern skal tidobles innen 2030. Dette må iverksettes før oppdrettsnæringen ødelegger mulighetene. I tillegg må for eksempel følgende områder skjermes fra oppdrett: laksefjorder og nær gyteelver for anadrom fisk, over korallrev, nær marine verneområder, i viktige kystfiskeområder, i terskelfjorder og innelukkede fjordbasseng eller innsjøer og generelt i Skagerrak.