Byggeforbud på myr
Snart kommer det et byggeforbud på myr. Naturvernforbundet frykter at forbudet vil se bra ut på papiret, men ikke fungere i praksis. Her er våre forslag til forbedring.
Adrian LombardoEt forbud mot nedbygging av myr har vært etterlengtet siden 2023. Da lovet regjeringen at et forbud skulle komme på plass innen året.
I sommer kom endelig forslaget fra regjeringa, og nå kan resten av samfunnet gi sine innspill til forslaget. Naturvernforbundet har levert sin høringsuttalelse, og vi oppfordrer enkeltpersoner til å gjøre det samme. På den måten kan du bidra til at forslaget blir bedre enn det er i dag.
Vi frykter en gjentagelse av strandsoneforbudet
Et byggeforbud på myr vil beskytte leveområdene til hundrevis av arter og sørge for at verdifullt karbon blir liggende i bakken istedenfor at det slippes ut som klimagasser.
Førsteinntrykket er godt, men når man tar et dypdykk i forslaget til byggeforbud på myr ser vi flere alvorlige svakheter.
Regjeringa foreslår at forbudet skal følge samme modell som byggeforbudet i strandsonen. Siden 1965 har det vært et generelt byggeforbud i strandsonen. Likevel har mye av strandsonen forsvunnet gjennom bit-for-bit nedbygging.
Vi ser at kommunene gjør lite for å hindre nedbygging når de må vurdere enkeltsaker.
Vi er glade for at det blir et byggeforbud på myr, men er bekymret for at dette likner for mye på strandsonereglene, der kommunene gir alt for mange unntak. Derfor bør det kun være Statsforvalter som kan tillate nedbygging av myr, ikke kommunene sier Truls Gulowsen leder i Naturvernforbundet.
NRK skriver at ni av ti søknader om bygging i strandsonen langs norskekysten ble godkjent i 2023.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 60 prosent av søknadene ble innvilget med dispensasjon fra kommunene.
Disse utallige dispensasjonene viser at vi i praksis ikke har klart å beskytte strandsonen mot nedbygging – tross gode intensjoner.
Basert på disse erfaringene mener Naturvernforbundet at det nye forbudet mot nedbygging av myr må utformes på en annen måte enn strandsoneforbudet. Byggeforbudet på myr må ha mindre rom for unntak i enkeltsaker der det er utbyggerinteresser. Slike dragkamper ender sjelden i naturens favør.
Si hva du mener om byggeforbudet på myr
Politikerne forvalter naturen i Norge, men alle samfunnsborgere har rett til å komme med sine innspill. Byggeforbudet på myr er enda ikke vedtatt: gi ditt innspill og si ifra om at dagens forslag ikke er godt nok.
Hvis du er enig i våre vurderinger eller har andre naturvennlige ideer oppfordrer vi enkeltpersoner til å skrive egne høringsinnspill – på den måten kan vi vise regjeringa at vi er mange som bryr oss om myra. Den må få en bedre beskyttelse enn forslaget som ligger på bordet i dag.
Har du spørsmål? Kontakt Rebecca Biong på rb@naturvernforbundet.no
Våre forslag til forbedring
Her er noen av hovedpoengene Naturvernforbundet spiller inn:
- Det er bra at det kommer et forbud mot nedbygging av myr, men forslaget må forbedres hvis det skal føre til god nok beskyttelse av myr og torvmark. Forslaget må ikke vedtas slik det er i dag.
- Grunne og dype myrer er like viktige. Forbudet må gjelde all myr, og ikke begrenses kun til myr som er dypere enn 30 cm. Grunne rike myrer kan ha et stort artsmangfold selv om de ikke er dypere enn 30 cm.
- Statsforvalteren må være dispensasjonsmyndighet, ikke kommunene. Dette er også anbefalingen fra Miljødirektoratet. Erfaringene fra byggeforbudet i strandsonen tilsier at kommunene ikke bør være dispensasjonsmyndighet fordi dette fører til nedbygging av natur.
- Vedtatte reguleringsplaner må gjennom en planvask for å luke ut myrareal som er regulert til utbyggingsformål. Hele 207,8 km2 med myr er satt av til planlagt utbygging. Alle disse planene om nedbygging av myr må gjennomgås og tas ut hvis det ikke er gitt byggetillatelse.
- Det bør ikke innføres differensierte planretningslinjer etter samme modell som strandsoneforbudet. I strandsoneforbudet er det lavere terskel for å bygge i områder med lite utbyggingspress og færre inngrep – det betyr at det er lettere å forsvare nedbygging i områder med mer intakt kystnatur. Den samme regelen må ikke innføres i det nye byggeforbudet på myr.
- Alle dispensasjoner fra forbudet bør være offentlig tilgjengelig i en database (miljøvedtaksregisteret) for å sikre transparens og kontroll med om forbudet funker i praksis.
- Det bør ikke gjøres unntak fra forbudet for næringsinteresser og tiltak med konsesjon.
Fakta om myr
Myr og torvmark er store naturlige karbonlagre. Myr er den naturtypen som lagrer mest karbon per arealenhet. Myr lagrer omtrent tre ganger så mye karbon som skog- og jordbruksareal.
Rundt en tredjedel av myrene i Norge er allerede nedbygd. Den myra vi har igjen, er det viktig å bevare for å redusere og unngå klimagassutslipp.
I tillegg har myr og torvmark et rikt dyre- og planteliv. Myra er levested for mange sjeldne arter med spesielle tilpasninger. Mange rødlista orkideer, insekter, moser og karplanter har myrområder som sitt eneste levested. Myr og torvmark brukes også av trekkfugler som rasteplass og benyttes av andre fugler til matsøk, hekking og spillområder.
Torvmosene som danner myr og torvmark holder på store mengder vann, og dermed fungerer myra som flomdemper i våte perioder og som vannreservoar i tørre perioder. Myra bidrar også til å rense vann og intakt myr og våtmark gir oss derfor store og verdifulle økosystemtjenester.
