EUs forbud mot destruksjon av usolgte varer er et sentralt tiltak i den nye økodesignforordningen (ESPR), som har som mål å gjøre produkter mer bærekraftige og sirkulære. Forordningen innføres i Norge i 2026. For Naturvernforbundet er dette et viktig skritt, men forbudet løser ikke alene det grunnleggende problemet med overproduksjon. 

• Les mer om EUs økodesignforordning!

Hovedpunkter i regelverket 

• Forbud mot kasting: Store selskaper får forbud mot å destruere usolgte klær, sko og tilbehør fra 19. juli 2026. Mellomstore bedrifter må følge etter i 2030. 
• Åpenhetskrav: Bedrifter må offentliggjøre hvor mange produkter de kaster og hvorfor. 
• Hierarki for håndtering: I stedet for destruksjon oppfordres selskaper til ombruk, reparasjon, donasjon eller gjenvinning. 

Naturvernforbundets perspektiv 

Naturvernforbundet ser positivt på strengere reguleringer, og mener at forbud mot å kaste usolgte klær er et viktig skritt. Det må koste å lage for mye klær. For at tiltaket skal ha reell effekt mener vi og at følgende må på plass: 

1. Volumreduksjon først: Vi krever at politikken må prioritere å få ned den totale klesmengden som blir produsert. Et bærekraftig nivå er omtrent fem nye plagg i året per person. Dagens import av klær til Norge er langt høyere, 16 kilo tekstiler per person. Det tilsvarer 5-t-skjorter, 5 gensere, 5 bukser, 5 skjorter, 5 kjoler og skjørt, 5 jakker, 5 par sko og støvler og 8 stykk undertøy per person! 

• Les mer om klesavfall fra Forskning.no

2. Produsentansvar: Naturvernforbundet kjemper for en produsentansvarsordning som tvinger produsenter til å dekke de fulle kostnadene ved produktene deres, fra vugge til grav. Det vil stimulere til lang levetid og mer ombruk.   

3. Støtte til gjenbruk: Ideelle organisasjoner og gjenbruksbutikker bør få levere usolgte varer til avfallsselskaper vederlagsfritt.Da straffes de ikke økonomisk for å håndtere overskuddsvarer. 

4. Kamp mot miljøgifter: Samtidig som kasting forbys, må det sikres at tekstilene ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier eller lekker mikroplast. Resirkulert polyester lekker tre ganger så mye mikroplast som ny polyester, og er dermed ingen bærekraftig løsning.  

5. Mer ombruk og reparasjon: Kutt av moms på reparasjon og bruktsalg vil bidra til å øke brukstiden på allerede produserte klær. Naturvernforbundet ønsker og omsetningskrav av brukte klær i forretninger som selger klær, samt mer tilrettelegging for ombruksforretninger.   

I Norge ble det innført nasjonale krav fra 1. januar 2025. De forbyr å kaste tekstiler som kan ombrukes i restavfallet. Dette har ført til en massiv økning i innsamlingen av tekstiler. Men kvaliteten på det som samles inn er dårligere. Innovasjonen har ikke holdt tritt, og markedet er overfylt. Eksporten og prisene er redusert. Det er derfor sterkt behov for å få opp ombruksmarkedet i Norge, samt å få ned importen av nye klær.