I desember 2025 ble EU-rådet og EU-Parlamentet enige i forhandlingene om ny rettsakt for bærekraftskrav, patentering og sporbarhet på genmodifiserte (GMO) planter. Rettsakten omfatter organismer som er laget ved hjelp av Nye Genomiske Teknikker (NGT). Dette er genetiske endringer i organismer som ikke finner sted naturlig, men som gjøres med genteknologiske metoder.

Det nye regimet for regulering kalles NGT-forordningen, og forventes vedtatt i EU i juni. Forordningen er EØS-relevant, og vil bli tatt inn i Norge etter en runde med forhandlinger om tilpasning til norsk lovverk. I forordningen legges det stor vekt på effektivitet i matproduksjonen, mens hensyn til bærekraftig forvaltning av natur ikke omtales.

To ulike nivåer på genmodifiserte organismer laget med Nye Genomiske Teknikker (NGT)

NGT1-planter har fått en «hurtigforedling» der de påførte endringene i organismens gener er små, og skjer innenfor samme art. Den såkalte CRISPR-metoden er den mest benyttede teknikken.  Målet er mer effektiv matproduksjon som blant annet skal være bedre tilpasset nye klimaforhold. I EUs forslag til ny regulering kan en plante være påført inntil 20 genetiske modifikasjoner og fremdeles bli kategorisert som en NGT1-plante.
Det hevdes at NGT1-planter vil ha ganske lav økologisk risiko, men foreløpig er lite av dette undersøkt. I forslaget til NGT-forordning skal NGT1-planter  reguleres på samme måte som konvensjonelt foredlede planter, og GMO-regelverket skal ikke gjelde for dem. Det vil si at økologisk risiko ikke skal  vurderes og det er ikke krav om overvåking, sporing eller merking til forbruker.

Det eneste som skal merkes er NGT1-frøposer
Det skal ikke være lov å bruke NGT-planter i økologisk produksjon

NGT2-planter kan være tilført fremmed DNA fra andre arter, eller de genetiske forandringene er større enn 20 modifikasjoner. NGT2 skal ha krav om risikovurdering og merking og skal i hovedsak reguleres etter gjeldende GMO-regelverk. Men i forordningen listes det opp en rekke egenskaper og situasjoner der NGT2-planter kan få en forenklet og raskere godkjenning enn det som er tilfelle med dagens GMO-er.

En NGT-plante kan ikke ha egenskapen herbicidresistens (resistens mot sprøytemidler).

Naturvernforbundet er bekymret

Naturvernforbundet er særlig kritisk til at regelverket det nå stemmes over i EU i praksis er et frislipp av en stor gruppe GMO-er. Etter den foreslåtte NGT-forordningen vil NGT1-planter ikke bli regulert etter Genteknologiloven, og de skal ikke underlegges vurdering av økologisk risiko. 

Vi frykter også at Naturmangfoldlovens aktsomhetsprinsipper i praksis vil settes til side, inkludert «føre-var-prinsippet» og «krav til kunnskapsgrunnlag». Det er et minimumskrav for Naturvernforbundet at det skal gjennomføres grundig økologisk risikovurdering for mulig spredning og påvirkning på artsmangfold og økosystem hvis genmanipulerte organismer skal brukes i Norge.

I tillegg krever vi tydelig merking overfor forbrukere. På verdensbasis er det foreløpig utviklet et fåtall kommersielle NGT-planter, men det er mange matplanter på forsøksstadiet.

Hovedpunkter fra diskusjonen i EU

Den foreslåtte NGT-forordningen forutsetter at en NGT1-plante er «det samme som» en konvensjonell plante, og at det derfor ikke vil være behov for risikovurdering, sporing eller overvåking. Mulige konsekvenser det kan få for økosystemet planten skal settes ut i, omtales ikke.  Men det skal det være lov å ta patent på NGT1-planter, og mat laget med NGT1-planter skal ikke ha krav om merking til forbruker. 
Dette er forhold Naturvernforbundet er sterkt kritiske til, og som bryter med det som har vært viktige forutsetninger for hvordan den norske Genteknologiloven skal tolkes, defineres og brukes. 
I tillegg viser nyere forskning at en mutasjon laget med NGT på flere måter er forskjellig fra en naturlig mutasjon. Det er derfor ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at en NGT-plante er det samme som en konvensjonelt foredlet plante, og NGT1-planter trenger av den grunn regulering som GMO.