Storm rundt EU-direktiv
Tre EU-direktiv om energi har skapt debatt i samfunnet, innad i regjeringa og i Naturvernforbundet. Her er en kort oppsummering av Naturvernforbundets arbeid med saken.

Regjeringen vurderer å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsdirektiv fra 2018 i norsk rett. De tre direktivene er en del av EUs politikkpakke for ren energi, som skal bidra til å innfri EUs mål på energi- og klimaområdet.
De tre direktivene som har skapt regjeringskrise, dreier seg alle om energispørsmål. Saken har skapt debatt, både politisk og i miljøbevegelsen. Naturvernforbundets fagavdeling har derfor skrevet et notat om EUs tre direktiver fra 2018, for å bidra til at debatten baseres på fakta.
Naturvernforbundet er partipolitisk uavhengige, og har ikke tatt standpunkt til EU. Gjennom EØS-avtalen kommer det til stadighet EU-direktiv som vil ha stor påvirkning på norsk natur- og klimapolitikk dersom de blir en del av norsk rett, og Naturvernforbundet har vurdert og uttalt seg om flere av disse ut fra vår vedtatte politikk. Noen direktiv har fått slakt, andre har fått applaus. Vi har også gått til sak over norske myndigheters mangelfulle oversettelse av et EU-direktiv, gjennom det pågående Fjordsøksmålet.
Organisasjonen har avgitt høringsuttalelser til fornybardirektivet fra 2023 og
energieffektiviseringsdirektivet fra 2023. Vi har også avgitt høringsuttalelse til
bygningsenergidirektivet fra 2021. Naturvernforbundet hadde kritiske merknader til fornybardirektivet fra 2023. Særlig fryktet vi et ‘hurtigspor’ for saksbehandling som ville overkjøre miljøhensyn. Direktivet fra 2018 inneholder ikke momentene vi var mest kritiske til.
– Vi er alle enige om at 2023-versjonen av fornybardirektivet kunne skape problemer. Derfor er det bra regjeringen ikke foreslår å innføre denne, slår Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen fast.
Hovedbudskap:
Innføringen av de tre direktivene fra 2018 vil ikke føre til store endringer i dagens system. De imøtekommer i stor grad tidligere høringsuttalelser Naturvernforbundet har levert til direktivene.
Naturvernforbundet var kritiske til fornybardirektivet fra 2023 på grunn av korte tidsfrister, akselerasjonsområder og faren for svekkelser av vårt nasjonale konsesjonssystem.
Når det gjelder energieffektiviseringsdirektivet fra 2023 og bygningsenergidirektivet fra 2021 var organisasjonen positiv.
Bygningsenergidirektivet fra 2024 er ennå ikke sendt på høring.
2018-versjonen av fornybardirektivet som man nå vurderer å implementere i norsk lov, inneholder ikke de momentene som Naturvernforbundet var mest kritiske til i 2023-versjonen.
Fornybardirektivet
Formålet med fornybardirektivet er å etablere et felles europeisk rammeverk for å fremme fornybar energi. Det foreligger flere versjoner av direktivet, både fra 2018 og fra 2023.
Fornybardirektivet fra 2018 angir et bindende EU-mål for fornybar energis andel av brutto energisluttbruk på minst 32 prosent i 2030.
I 2022 var fornybarandelen i Norge på rundt 75 prosent, men andelen vil variere mellom år, blant annet som følge av vær, temperatur, tilsig til vannmagasiner osv.
Norge, Liechtenstein og Island er ikke tenkt å bidra til EUs kollektive mål. Energidepartementet arbeider for en EØS-tilpasning som kan være at Norge og øvrige EFTA-land selv setter ikke-bindende nasjonale mål for andel fornybar energi.
Fornybardirektivet regulerer ikke mellomlandsforbindelser som strømkabler.