EUs fornybardirektiv

Et direktiv fra EU er nå på høring i Norge. Naturvernforbundet frykter at innføringen av direktivet i norsk lov vil svekke det systemet vi allerede har.

vindparkGetty Images/iStockphoto

EUs reviderte fornybardirektiv er på høring.

Naturvernforbundet er enig i direktivets mål en om høyere andel fornybar energi, men vi mener at dette også kan nås ved energieffektivisering som frigir energi til utfasing av fossil energi.

Naturvernforbundets innspill til høringen

Det er flere problematiske aspekter ved direktivet, og vi er spesielt bekymret for at en innføring av direktivet vil føre til dårligere kvalitet i saksbehandlingen av nye prosjekter på grunn av korte tidsfrister. Dette vil gå på bekostning av retten til medvirkning underveis i prosessen, og gi dårligere utredninger av effektene for natur og miljø.

Norge bør ikke innlemme de delene av direktivet som går på bekostning av prinsippene vi har i norsk lovgivning.

Naturvernforbundet frykter at en implementering av EUs “acceleration areas”, med svakere krav til konsekvensutredninger og svært korte saksbehandlingsfrister, vil føre til ytterligere naturødeleggelse og konflikt.

En lansering av slike akselerasjonsområder for fornybar energi vil kunne føre til en gjentakelse av erfaringene fra da forslag til Nasjonal ramme for vindkraft ble lagt fram i 2019. Vi risikerer økt konfliktnivå og mindre tillitt til prosessen.  

No-go areas

For å redusere flaskehalser i saksbehandlingen og sikre bedre naturhensyn, mener vi at det bør defineres områder der prosjekter raskt kan avvises, såkalte “no-go areas”, der det ikke bør bygges kraftanlegg.   

Tidlig avslag av dårlige prosjekter

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må få muligheten til å avvise åpenbart dårlige og konfliktfylte prosjekter på et tidligere stadium enn det de kan i dag.

Muligheten til tidlig avslag vil føre til mer effektiv ressursbruk og være bra for alle parter. Meldinger om poengløse og konfliktfylte kraftanlegg må kunne legges bort uten full behandling.  

Les mer om direktivet

EU vedtok revidering av fornybardirektivet i september 2023.

Endringene krever at de 27 medlemslandene skal dekke minst 42,5 prosent av sitt energiforbruk med vind, sol, vann, geotermisk energi og bærekraftig biomasse innen 2030.

Bakgrunnen for det reviderte fornybardirektivet med målet på 42,5 prosent er EUs Green Deal, som har et mål om minst 55 prosent reduksjon av klimagassutslippene innen 2030, og RePowerEU-initiativet.

NVE er skeptiske til korte tidsfrister

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er usikre på konsekvensene av korte tidsfrister.

De påpeker at kravene om kortere tidsfrister og utpeking av akselerasjonsområder “(…) vil innebære en stor endring i konsesjonsbehandlingsprosessen”, og at det tar tid å behandle slike saker uavhengig av om de ligger i et akselerasjonsområde eller ei.

NVE påpeker at mye av tidsbruken i konsesjonsbehandlingen i Norge er “(…) velbegrunnede krav om saksbehandling, utredninger og høringer.” og at kravene til grundige demokratiske prosesser og faglige vurderinger er nødvendig for å sikre kvaliteten på NVEs vedtak i saker med store interessemotsetninger. Vi støtter konsesjonsmyndigheten når de skriver at “Kravene er også sett som vesentlige for å sikre tillit og legitimitet til de beslutninger som fattes.” 

Det finnes mindre kontroversielle prosjekter

Kraftanlegg for fornybar energi må legges til steder der de ikke fører til naturinngrep.

De minst kontroversielle prosjektene vil være oppgradering av vannkraftverk, solkraft på tak og integrert i bygningen, solkraft langs og over veier og jernbane, over parkeringsplasser og jernbanestasjoner, samt både solkraft og vindkraft på forringete arealer og arealer der inngrep allerede har blitt foretatt, såkalt grå arealer.

Hvis Norge skal ha akselerasjonsområder, kan slike grå arealer være kandidater. Men, også i disse områdene må det settes av nok tid til å vurdere effektene for naturen/arters bruk av området, og sivilsamfunnets medvirkningsrett må følges.