Skuffende handlingsplan for energisparing

Naturvernforbundet er skuffet over tiltak og ambisjonsnivå i regjeringens nye handlingsplan for energieffektivisering. Det er på høy tid at regjeringen anerkjenner hvor viktig politikk for energisparing er, og at Norge har manglet dette i lang tid.

solcellepanel på tak

Norges første helhetlige handlingsplan for energieffektivisering ble lagt frem 5. oktober. Dessverre inneholder planen lite annet enn oppsummering av eksisterende mål og virkemidler. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fått noen viktige utredningsoppdrag, men ingen tydelig marsjordre fra regjeringen.

– Vi trenger konkrete virkemidler NÅ for å få frigjort energi til utfasing av fossil energi, samtidig som sårbar natur tas vare på, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Verken pisk eller gulrot

Det er i eksisterende bygg at det kan frigjøres mest energi. Regjeringens vil nå utrede muligheten for frigjøring av 10 TWh strøm i byggsektoren innen 2030. Det er en akseptabel ambisjon for byggsektoren, men Naturvernforbundet mener tiltakene for å nå disse målene er ikke i tråd med ambisjonene. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder en liten støtte-økning til Enova og bevilgning til Husbanken for kommunale boliger.

Enova har nylig lansert nye støtteprogrammer for energioppgradering av yrkesbygg og borettslag. For småhus vil det fortsatt bare være støtte til markedsintroduksjon av ny teknologi, ikke til alle de vanlige enøk-tiltakene som må gjøres for å oppnå betydelige besparelser.

Et nødvendig og etterlengtet taktskifte i arbeidet med energieffektivisering vil kreve nye virkemidler. Naturvernforbundet har foreslått og etterlyser en balansert pakke med reguleringer og støtteordninger i tillegg til rådgivning og informasjon. En ekte enøk-plan må derfor inneholde lovpålagte minstekrav til energistandard i bygg, slik det er for brannsikkerhet og EU-kontroll med bil, kombinert med målrettede støtteordninger for å løfte de dårligste byggene til et bedre nivå. Slike minimumsstandarder er allerede kjernen i EUs politikk for energieffetivisering, men tydeligvis ennå ikke noe for Norge.

Naturvernforbundet synes det er positivt med varslede krav om bedre kommunal energiledelse, generelle krav til offentlige innkjøp og offentlig nybygg.  Men også for offentlige bygg må det komme minstekrav for å sikre oppgradering av de dårligste byggene.  

Krav til flere

I februar anslo Energikommisjonens at man kan frigjøre 20 TWh innen 2030 om man regner med alle sektorer. Regjeringens enøk-plan hevder også at den er sektorovergripende. Vi finner likevel svært få tiltak utenfor byggsektoren, og er særlig overrasket over at det ikke foreslås konkrete grep for å utnytte spillvarme fra industrien. En annen stor skuffelse er at handlingsplanen utsetter å kople CO2-kompensasjonsordningen til krav om energieffektivisering til statsbudsjettet for 2025

7 år gammelt mål resirkuleres

I handlingsplanen har regjeringen børstet støvet av et gammelt og upresist mål fra energimeldingen i 2016 om en reduksjon i energiintensiteten (bruttonasjonalprodukt delt på energiforbruk) på 30 prosent i perioden 2015 til 2030. I mellomtiden har det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs bærekraftsmål slått fast at vi koblingen mellom økonomisk vekst og økt energiforbruk må forbedres mye raskere for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Selv om regjeringens mål for årene 2015-2030 skulle bli nådd, trenger det ikke bety at en eneste kWh blir frigjort.