Rundt omkring i norske hager, og noen parker, vokser det epletrær. Et grovt anslag tilsier at det finnes rundt 30 000 – 50 000 trær, med 200 til 300 epler per tre. På langt nær alle eplene blir plukket! Samtidig kjøper vi eplejuice, eplemos og knasker røde epler kjøpt i butikkene. Bare 10 prosent av eplene vi spiser er dyrket i Norge.

Eplepilot

I høst har Naturvernforbundet gjennomført et pilotprosjekt for å utnytte våre hageepler bedre. Lokallag har fått tilbud om støtte til innkjøp av eplepresser, fruktkverner og annet utstyr for å lage egen eplejuice. Noen har leid seg plass hos eksisterende eplepresserier. Flasker og etiketter er utarbeidet. Tilbudet ble svært godt mottatt i Naturvernforbundets lokallag, og har fått unge og gamle ut i hagen og opp i trærne.

Gjennom prosjektet PUST har Naturvernforbundet fått støtte fra Sparebankstiftelsen til å jobbe for å redusere matsvinn.
– Vi har fått stor respons på pilotprosjektet. Dette er en matressurs vi absolutt bør benytte oss av, og vi vil utvikle prosjektet videre. Interessen er stor, sier Anne Guri Solem, fagrådgiver i Naturvernforbundet og prosjektleder for PUST.

Genetisk viktig

Hageepler står for en viktig del av det genetiske mangfoldet og er svært viktige for mange insekter. Det finnes over 400 eplesorter i Norge. De som dyrker epler profesjonelt, kjøper nå oftest trær dyrket fram i andre land. De gamle norske sortene, som man fortsatt kan finne i hager rundt om i landet, kan dermed lett bli glemt. Når fruktene ikke brukes, blir trærne fort sett på som lite verdifulle og kan forsvinne.

Epler er sentrale symboler i mange kulturer og religioner. Vi kjenner jo historien fra Bibelen om Adam og Eva som ble jaget ut fra Edens hage for å ha spist eple. Også i Norge har epler lang kulturhistorie. For eksempel ble Osebergdronningen gravlagt med 53 villepler.

Svinn – uten å være det?

Hagefrukt som ikke blir brukt til noe nyttig regnes ikke som matsvinn i de offisielle, norske statistikkene. Definisjonen som bruker er at matsvinn er «alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet». I og med at eplene aldri har blitt høstet, kommer de ikke inn under denne definisjonen. Det samme gjelder bær på busker som ikke blir plukket, eller viltvoksende bær, sopp og andre spiselige vekster som ikke utnyttes.

Men de utgjør likevel en betydelig ressurs, som det er verdt å ta i bruk. For hvorfor skal vi dyrke frem store mengder epler, uten å spise dem?