– Kyoto-avtalen avgjørende for Durban
Rike land må påta seg en ny runde med klimaforpliktelser i den juridisk bindende Kyoto-protokollen, og det må skje allerede i år. Det var hovedbudskapet fra en rekke utviklingsland de første to dagene av forhandlingene i Bangkok. Men mange rike land er skeptiske.
Å beholde Kyoto-protokollen har vært en hovedsak for utviklingslandene helt siden starten av forhandlingene om en ny klimaavtale, ettersom denne protokollen garanterer at alle industriland unntatt USA påtar seg juridisk bindende utslippsforpliktelser med felles regler og kontrollsystemer. Etter at Cancun-toppmøtet endte med svært vage formuleringer om Kyotos framtid, har det vært uklart om utviklingslandene hadde gitt opp kampen. Den uklarheten ble fjernet i løpet av de første dagene av forhandlingene i Bangkok.
En lang rekke utviklingsland brukte åpningen av Bangkok-møtet til å markere så tydelig de bare kunne at de anser en ny periode med utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen som det aller viktigste kravet til det kommende klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika, i desember. Den lille øystaten Tuvalu nektet å starte forhandlinger om detaljert regelverk før de fikk en klar politisk garanti for at rike land ønsker å påta seg en ny runde med Kyoto-forpliktelser.
– Det er meningsløst å fortsette de uendelige diskusjonene om detaljer som lagring av karbon i treprodukter hvis ikke vi vet om vi kommer til å fortsette å ha en Kyoto-protokoll etter 2012, sa Tuvalus forhandlingsleder Ian Fry. Brasil fulgte opp med å si at nye utslippsforpliktelser for rike land i Kyoto-protokollen var prioritet nummer en, to og tre for utviklingslandene fram mot toppmøtet i Durban.
Den første perioden med forpliktelser i Kyoto-protokollen varer bare til 31. desember 2012, og mange frykter nå at man ikke rekker å få på plass de nødvendige vedtakene om nye forpliktelser før dette. Dermed vil det oppstå et gap mellom den første og andre forpliktelsesperioden – hvis det nå blir en ny Kyoto-periode i det hele tatt.
Flere av landene som i dag har forpliktelser i Kyoto-protokollen er nemlig skeptiske eller helt avvisende til å påta seg nye mål. Japan gjentok under åpningen av møtet i Bangkok at de fortsatt nekter å gå inn i en ny Kyoto-periode, på samme måte som de nektet under Cancun-toppmøtet. Det samme gjelder trolig Russland og Canada. USA står som kjent utenfor Kyoto-protokollen allerede.
Norge og EU gjentok at de i prinsippet er villige til å være med på en ny periode med forpliktelser i Kyoto-protokollen, men at de fortsatt stiller som betingelse at dette inngår som en del av en større, helhetlig avtale. Tuvalus forhandler Ian Fry bemerket at det var nærliggende å kalle dette for «å holde Kyoto-protokollen som gissel», men la til at han var altfor høflig til å finne på å si noe slikt.
Den klare markeringen av utviklingslandenes krav om å beholde Kyoto-protokollen viser at dette spørsmålet vil bli en avgjørende del av forhandlingene på klimatoppmøtet COP 17 i Durban. Naturvernforbundet har tidligere krevd at Norge må ta en aktiv rolle for å sikre at Kyoto-protokollen beholdes, både fordi den representerer det mest bindende og sikre klimaregelverket vi har, og fordi det vil være viktig å vise utviklingslandene at den rike delen av verden står ved sine gamle løfter og forpliktelser.