Når var det du kom hit til Paris?

Eeh, på onsdag kveld, og så skal jeg være til mandag kveld. Oslo kommune er representert på linje med mange andre byer for å diskutere hvordan byene kan samarbeide for å gå foran i klimaarbeidet. Mens vi alle venter på at verdens ledere endelig skal kunne komme frem til en klimaavtale, så er allerede storbyene spydspisser for grønne løsninger.

Ikke sant. Hvordan har klimamøtet vært for deg så langt?

Jeg synes det har vært kjempespennende og vi møter mange andre representanter fra storbyer. I går møtte jeg representanter fra både Milano, Sør-Afrika, San Fransisco, og den kinesiske byen Hong Zhou, som alle jobber for å få til bærekraftige løsninger i byene sine. Vi vil alle gi mindre plass til bilen, mer plass til syklister og prioritere de som reiser med kollektivtransport.

Det er kjempespennende å høre hva som skjer andre steder, for vi vet jo ikke hvordan man best kan skape den klimavennlige byen og hvordan man best kan implementerer alle løsningene. Ved å utveksle informasjon mellom byer som prøver å gjøre mange av de samme tingene så kan vi få til de beste løsningene raskere.

Du hadde en presentasjon av Oslos transportpolitikk her i går. Fikk du noen reaksjoner rundt det?

Ja, veldig mange som synes at det er kjempespennende det vi driver med. Blant annet de jeg diskuterte med i panelet synes det er veldig spennende med de tingene vi skal gjøre i Oslo, som å gjøre sentrum innenfor ring 1 bilfritt og det å ha å tydelig mål på å redusere klimagassutslippene i så nær fremtid. Så hadde gode samtaler med Freiburg i Tyskland, en dame fra Sydney i Australia og flere andre. Det var kjempepositiv respons på det vi allerede har tenkt, også har vi fått mange gode kontakter vi kan bygge og utveksle erfaringer med videre i arbeidet med klimavennlige løsninger.

Jeg har forstått det som at du har bodd på Tuvalu, som er en øystat i Stillehavet. Hvordan preger dette ditt syn på klimaendringene og klimaforhandlingene?

Det vi vet er at vi ser konsekvensene av klimaendringene allerede nå. Etter å ha bodd på Tuvalu i et halvt årså jeg hvordan de får mindre drikkevann fordi tilgangen deres til drikkevann er helt avhengig av regnvann. Når regnet bare kommer i store skyll, og med langt mellomrom, så får denne øya perioder uten noe særlig vann. De merker store problemer allerede i dag. Vi opplevde ekstremtørke og hadde tilgang til kun 15 liter vann dagen per person.

15 liter per person?

Ja, og det er ikke mye til alle dagens gjøremål som blant annet å lage mat, drikke, vaske opp, trekke ned i toalettet og så videre. Så det er ikke nok i det hele tatt. Og dette er realiteten mange lever i dag. Og det som er urettferdig i dette her er at de som har hatt minst utslipp og skyld i dette her også har minst mulighet til å tilpasse klimaendringene. Det er de som lider mest. Mange av deisse menneskene flytter allerede fordi de føler det ikke er noen fremtid på Tuvalu. Da risikerer man faktisk å miste en hel kultur, for hvordan skal man kunne opprettholde Tuvalus kultur hvis alle som bor der spres for alle vinder og ikke har sitt eget land lenger.

Jeg har hørt at Fiji har sagt de vil ta inn Tuvalus innbyggere når havnivået stiger, hva tenker du om dette?

Det er jo bra om nabolandene vil være med å ta ansvar for de som må flykte. Men dette er jo ikke bare et problem for de ti tusen menneskene som bor på Tuvalu. Det er jo hundretusenvis av mennesker som bor i Stillehavet og mange millionene som bor i Bangladesh som kanskje må flykte. Klimaendringene kan by på flere stormer, for sto havnivåstigning og at de som bor i utsatte områder mister livsgrunnlaget til å bygge et trygt liv på.

Mhm..

Det samme ser vi i Vietnam og flere andre steder. De sliter med oversvømmelser på grunn av havnivåstigning og rett og slett for lite eller for mye vann. Dette har man jo ingen god løsning på enda.

Nei, det er sant.

Det viktigeste vi må huske på er at den aller beste og aller billigste klimatilpasningen er å kutte utslipp. Da kan vi slippe de veldig store og alvorlige klimaendringene. Men vi vet jo at det kommer til å komme store endringer fra de utslippene vi allerede har sluppet ut. Derfor er erstatning for tap og skade og klimatilpasning veldig viktige temaer.

Du er her jo som byråd for Miljø og Samferdsel i Oslo, hvordan ser dagene dine ut her i Paris for det meste?              

Jeg har en del arrangementer hvor jeg diskuterer og utveksler erfaringer med andre storbyer. I dag for eksempel møtte vi min kollega fra Miljøpartiet i Stockholm som har ansvar på det samme område som meg. Vi diskuterte hva de tenker om klimaløsninger for Stockholm og hvordan de kan implementere sitt program for at Stockholm skal bli karbonnøytralt innen 2040. Så vi har jo ganske mange lignende utfordringer som blant annet når det gjelder fjerning av parkeringsplasser og å gjøre det dyrere å parkere og dyrere å kjør ved for eksempel å innføre høyere avgifter i bomringer og sånn-

Men ja, ryktet sier dette ikke er ditt første internasjonale klimatoppmøte?

Nei det er min tredje COP. Den første var i København for seks år siden. Da var jeg med i delegasjonen til Spire.

Da må du dele din beste klimamøte-historie med oss.

Det er vanskelig å huske tilbake. Men ja, den beste historien er kanskje fra Cancun. Da bestemte alle ungdommene seg for å dra på en liten strandferie etter klimamøtet. Vi hadde tenkt å være borte par dager også finner jeg plutselig ut samme dagen at jeg har blingsa på flybilletten. Vi måtte rushe hjem og rakk akkurat flyet etter bare en dag med ferie.

Åh, så surt…

Ja, ja vi fikk jo en dag på stranda da i hvert fall.

Det var det siste spørsmålet. Tusen takk for samtalen.