– Dette resultatet er et stort tilbakeskritt. Faren for dramatiske klimaendringer er større etter Warszawa enn før. Det trengs store omstillinger om vi skal klare å hindre dramatiske klimaendringer, med flere hendelser som den vi nylig så på Filippinene. Warszawa-møtet var overhodet ikke noe svar på utfordringen. Verdens miljøvernministre klarte ikke engang å innfri de svært lave forventningene som var i forkant. Nå trengs det massiv mobilisering i hvert land, for å presse regjeringene til å kutte utslipp og gå fra fossilt til fornybart, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Kappløp mot bunnen

Warszawa skulle lage et veikart for arbeidet med en ny klimaavtale i 2015, som skal gjelde fra 2020. I stedet endte Warszawa-toppmøtet opp med å skape stor usikkerhet om veien fram til en global klimaavtale. Tilbakeskrittet i Warszawa kan føre til at vi mister flere viktige år i klimakampen. Det ble heller ingen framgang i arbeidet med å få på plass større utslippskutt før 2020, noe som er helt avgjørende dersom verden skal ha noen sjans til å unngå de mest alvorlige klimaendringene.

Under forhandlingene har flere rike land gått tilbake på sine klimaløfter.  Japan offentliggjorde i Warszawa at de vil droppe sitt mål om 25 prosent reduserte utslipp innen 2020, og heller øke klimagassutslippene med 3,4 prosent. I Australia er den nye regjeringen godt i gang med å demontere klimapolitikken.

– Verdens ledere må nå ta ansvar for vår felles framtid! Hvis ikke får vi ingen klimaavtale i 2015 heller. Det kappløpet mot bunnen vi så i Warszawa tjener bare fossilindustrien og de som kun har øye for kortsiktig profitt, sier Lars Haltbrekken.

Håp i bevegelser

Konsekvensene av blant annet beslutningene fra Japan og Australia er klare. En rapport lagt fram i Warszawa viser at den globale oppvarmingen nå ligger an til å bli 0.6 grader høyere enn før Warszawa-møtet. Verden holder nå stø kurs mot en oppvarming på 3 til 4 grader. En annen rapport viste samtidig at 90 selskaper er ansvarlig for to tredeler av klimagassutslippene så langt. Naturvernforbundet har funnet ut at Statens pensjonsfond utland har aksjer i halvparten av disse, tilsvarende 160 mrd. kroner.

– Norge kan bokse over sin egen vektklasse ved å trekke Oljefondet ut av alle investeringer i fossil energi. I tillegg må vi kutte olje- og gassproduksjonen her hjemme, sier Haltbrekken.

Torsdag var Haltbrekken med de over 800 representantene fra miljøbevegelse, kirkesamfunn, fagbevegelse, Redd Barna, solidaritetsorganisasjoner, urfolksorganisasjoner  og andre som forlot klimatoppmøtet i protest.

– Håpet ligger i de brede bevegelsene som marsjerte ut av klimatoppmøtet. Disse og mange flere skal presse fram klimahandling i alle land. Norge kan hvis vi vil. Hvis ikke vi kan, hvem da? Og hvis vi ikke skal gjøre det nå, når da?, avslutter Haltbrekken.

Manglene i tekstene

Ingen ventet substansielle gjennombrudd i arbeidet med en ny klimaavtale. Det var likevel ventet viktige prosessbeslutninger for at arbeidet i 2014 kunne skyte fart og bli mer konkret. I så henseende har beslutningene fra Warszawa i den såkalte Durban-plattformen store svakheter:

‘Hjemmeleksa’ til land om å begynne arbeidet med egne utslippsmål er svært åpen, og kan resultere i at ingen mål kommer på bordet før 2015. Da blir det dårlig tid til å vurdere disse målenes tilstrekkelighet og rettferdighet, for så å eventuelt presse dem oppover. Det er også uvisst om det i det hele tatt blir en slik prosess. Konsekvensen kan bli at det blir helt opp til landene selv å bestemme eget ambisjonsnivå. Det kan også bli vanskelig å sammenlikne landenes forskjellige mål.

Prinsippet om klimarettferdighet er ikke nevnt. Forhandlingene om en ny avtale innebærer implisitt en oppmyking av dagens ansvarsdeling mellom industriland og utviklingsland. For at dette skal lykkes, og for at det nødvendige ambisjonsnivået skal utløses, trenger man å finne mer felles forståelse om hvordan innsatsen skal fordeles rettferdig.

Beslutningene rundt økte ambisjoner også før en ny klimaavtale kan tre i kraft, er også svake. Konkrete tiltak er manglende, og arbeidet videre ligner seminarvirksomhet mer enn utløsing av tiltak.

– Manglende framgang på klimafinansiering fra rike land bidro til mistillit og et svakt resultat generelt. Arbeidet med en ny klimaavtale er nå omgitt av usikkerhet. Warszawa-toppmøtet representerer en tapt mulighet, og i verste fall kan det neste året bli det samme, sier Ola Skaalvik Elvevold, som har fulgt forhandlingene tett for Naturvernforbundet.