Våre forventninger til Warszawa-toppmøtet
Bare to klimatoppmøter gjenstår før verdens land skal enes om en ny, global klimaavtale i Paris i 2015. For at dette skal kunne lykkes, må vesentlige framskritt gjøres på COP 19 i Warszawa.
Økte klimaambisjoner nå
Dagens utslippslovnader setter verden på en kurs mot oppvarming på mer enn 3 grader i vårt århundre. Knapt noe industriland har i dag utslippsforpliktelser som står i stil med det 2-gradersmålet alle verdens land er enige om.
En effektiv klimaavtale i 2015, som skal gjelde fra 2020, kan bli alvorlig undergravd hvis ikke ambisjonene for utslippskutt økes også for perioden før 2020, slik Durban-plattformen fra 2011 krever. Dette er nødvendig hvis 2-gradersmålet skal kunne holdes innen rekkevidde. Rent politisk blir det også vanskelig å få til en 2015-avtale, hvis ikke rike land slutter å løpe fra tidligere lovnader.
De rike landene har lovet at de skal trappe opp finansieringen av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland, og at beløpet skal nå 100 mrd. USD årlig fra 2020. Det fins ingen klar opptrappingsplan fram til 2020, og bevilgningene står nå i fare for å stagnere. Siden 100 mrd. neppe står i stil med de reelle behovene, bør disse komme fra offentlige og såkalte innovative kilder, med private bidrag på toppen av dette.
Et godt fundament for 2015-avtalen
Så langt har arbeidet med en ny klimaavtale i 2015 vært seminarpreget. To år før Paris-toppmøtet er det nå på tide å bli konkret. I 2014 må landene legge på bordet sine utkast til egne utslippsforpliktelser, slik at det gjenstår nok fram til 2015 for å jobbe med å skjerpe disse.
For at landene skal kunne begynne dette arbeidet i 2014, trengs det i Warszawa klarhet rundt hva slags type utslippsforpliktelser som kan danne del av 2015-avtalen. I dag har for eksempel Kyoto-avtalen absolutte og kvantifiserte utslippstak, mens Kina har et mål på utslippsintensitet i forhold til BNP, og disse målene er vanskelige å sammenlikne.
Det trengs også klarhet i hva slags ambisjonsnivå som vil være akseptabelt. FNs Klimapanel står for innspillene om hvor store utslippskutt som behøves. Warszawa-toppmøtet bør skape så mye klarhet som mulig rundt hvordan en rettferdig innsatsfordeling mellom landene bør se ut, når skillet mellom de tradisjonelle industrilandene og utviklingslandene nå trolig mykes opp.
Våre viktigste forventinger til årets klimatoppmøte
- Industrilandene må umiddelbart øke sine egne utslippsforpliktelser for perioden før 2020. I tillegg trengs det sterk politisk støtte til ekstratiltak som utfasing av HFK-gasser, reduserte utslipp fra internasjonal flytrafikk og skipsfart, samt fjerning av subsidier til fossile brensler.
- Økte ambisjoner for klimafinansiering, inkludert et klart veikart for å nå 100 mrd. USD årlig fra 2020, gjennom offentlige og innovative finansieringskilder. Rike land må forplikte seg til en samlet offentlig klimafinansiering på 60 mrd. USD for perioden 2013-2015.
- Grunnlaget må legges for en klimaavtale i 2015 som er ambisiøs, bindende, rettferdig og dynamisk. I Warszawa må det gjøres klart for at landene i 2014 kan begynne arbeidet med forslag til egne utslippsforpliktelser, i tråd med en rettferdig innsatsfordeling og med Klimapanelets anbefalinger om utslippskutt.